Nå har jeg sittet og lest meg gjennom mange blogger mye trivelig å lese og mange flotte bilder, fine håndarbeid og se rundt omkring. Koselig lesning.
Tusen takk for alle hyggelige kommentarer fra dere som er innom bloggen min, kjempe koselig de. Ikke alltid jeg rekk å lese og kommentere deres blogg, men prøver å stikke innom dere så ofte jeg kan. Koselig å sitte å lese om deres interesser og ting som skjer hos dere.
Nå e de sene natta her, klokka er snart kvart på 1 og jeg skulle vell egentlig vært i seng for lenge siden, men ble sittende oppe å lese her inne og tenke litt i kveld.
Nå er vi jo kommet godt og vell over halvparten av januar måned, og for dere som følger med meg så vet dere at jeg går og venter på å få slankeopperasjon og at jeg igjen har fått nye dato nemlig 10 februar. Etter at den ble utsatt her i desember måned på grunn av at et sår etter en annen opperasjon jeg har hatt ikke har grodd ( er jo et åpent og dypt sår ), var hos legen her forleden og han sa at såret gror veldig sakte. Så nå spøker de vell egentlig for at jeg kan få opperasjon den 10 februar også, men jeg avneter til den 25 januar før jeg sier noe mere om dette. Da skal jeg til Ålesund og da får de som skal opperere se på de såret.
Jeg begynner nå å bli mektig lei, lei av å gå hjemme, men har ikke noe annet valg da jeg ikke er i stand til å klare jobben min i barnehage sånn som jeg er nå. Har permisjon frem til 1 august i år fra den jobben. Så jeg har nå enda noen månder å gjøre på i forhold til de å bli frisk og klare å komme meg på jobb igjen.
Jeg er lei av å være stor, av og ikke klare ting som jeg har lyst til og av å ha en redusert livskvalitet, er så mye jeg har lyst til som jeg rett og slett ikke klare nå, når en bli sliten bare av å støvsuge så sier de seg selv de at noen store utskeielser på trim fronten ikke går ant. jeg savner spinning, gå turer i fjellet og være med på aerobikk, er ikke så mange måndene siden jeg var med på dette selv.
Jeg savner de å kunne gå ut, kle meg skikkelig og føle meg vell i de klærne, savne de å kunne gå ut på en pub eller andre ting og føle meg vell og bli godtatt for den jeg er.
Jeg er dritt lei av å prøve å se de positive i ting og late som om alt er ok og si når noen spørr hvordan jeg har de.. at jo da jeg har de bare bra. Jeg er dritt lei av å kjenne på ondter her og der som jeg hvet skriver seg av overvekten, prøve å ikke si så mye om de og klage så mye over de, men de som kjenner meg og ser meg hver dag, de ser hva jeg sliter med.
Ja da de går ant å begynne å slanke seg selv ved å legge om livsstilen og spise mindre, men når en skal ned så mye som meg.. totalt ca litt over 70 kg så e de vannskelig å motivere seg og se de små dele målene på vei mot de store målet, bare jeg tenke på alle de kiloene som må av så blir jeg depprimert. 70 kilo er nå veldig mye men e det som må te skal jeg komme ned i normal vekt .
Har jo prøvd alt som kan gjøres, og nå går jeg å venter på min siste sjans som er denne opperasjonen.
Håper at jeg etter hvert skal klare å finne igjen meg sjøl og finne igjen den blide og muntre jenta som jeg egentlig hvet jeg er, og jeg skal få tilbake livskvaliteten min.
Jeg gleder meg til tiden fremover, men må nok smøre meg med tålmodighet videre fremover tenke jeg. Får nå bare trøste meg med de at før eller siden blir de min tur til å ta slankeopperasjonen og få muligheten til et nytt liv.
Det var litt tanker fra meg i natten, ærlige tanker kansje for ærlige, men jeg har valgt å gjøre de slik inne på bloggen min.. og da blir de også ærlige tanker fra meg i kveld.
Ha ei god natt alle sammen og en fin dag i morgen :)
Klem til dere alle :)