Viser innlegg med etiketten LIVSTILSFORANDRING. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten LIVSTILSFORANDRING. Vis alle innlegg

onsdag 7. mars 2012

HADDE ALDRI TRODD AT JEG SKULLE OPPLEVE

å få se meg selv på førstesiden i avisene her hvor jeg bor...men det har jeg altså nå opplevd ..

Photobucket

Øverst i fra Tidens krav.. lokalavisen for Averøy , Kristiansund og omegen. Bildet under her viser fremsiden til Romsdalsbudstikke .. lokalavisen for Eide , Molde og omegen.

Avis repotasjen

Som sikkert mange av dere vet så var jeg en ivrig Stikk ut deltaker sesongen 2011, med 90 forskjellige Stikk ut poster ( av 100 mulige ) så hadde jeg nå gått ganske mye,og her i Eide kommune var det jeg som hadde gått mest turer av alle. Da vi skulle hente Stikk ut krusene som vi får når vi he gått poster så var det folk fra avisen til stede.. som gjerne ville skrive litt om mine Stikk ut turer.. Det syns jeg var ok.. og så for meg en liten repotasje i hver avis om Stikk ut og turene mine.

Hehe.. men etterhvert som jeg begynte å fortelle så fatta de innteresse for min livsstilendring også og dermed så ble det litt mere om det en jeg hadde trodd.. og den avisrepotasjen som jeg trodde skulle være en liten notis inne i avisen ble til en stor repotasje med meg på første siden.. hehe akkurat det viste jeg ingen ting om på forhånd og jeg ble ganske paff da jeg henta avisen og så meg selv på fremsiden..og så hvilket ommfang det hadde fått inni avisen.. en litt sjokkerende opplevelse men også litt gøy når jeg fikk vent meg til det. Men det var rart å komme på butikken å se seg selv på første siden i avisen som stod i stativet.. hehe...

Avis repotasjen 2

Jeg hadde nå med meg en fotograf fra avisene på tur , og det var nå kjekt. Samtidig så fikk jeg fortalt litt om min vei og hvordan de siste to årene har vært for meg.

Photobucket

De to bildene over viser hvordan det stod i avisene.

Jeg håper med dette at jeg fikk fortalt hvordan min livsstilsforandring har vært og er.. og at det å ta en opperasjon ikke er noe hokkus pokkus løsning, man må legge om livsstilen og være innstilt på å jobbe litt selv også. Jeg håper at jeg klarte å formidle at opperasjon er bare et hjelpemiddel.. jobben må vi selv gjøre. Og jeg håper det at jeg hjelper noen og at jeg kan være en motivator for enkelte med å stå frem og fortelle min historie ( i korte trek).

Jeg er glad for mitt nye liv.. selv om det ikke alltid er like enkelt så vill jeg aldri bytte tilbake til det livet jeg hadde før opperasjonen. Jeg har oppnådd mange mål og har nå noen igjen enda.. men jeg er på god vei og er jublende glad for det jeg har oppnådd så langt.

Photobucket

Ha ei fin uke videre alle som er innom bloggen min :)

Klem fra Evelyn





fredag 3. juni 2011

AV OG TIL SKULLE JEG ØNSKE MEG ...

tilbake til det gamle livet mitt.. men bare av og til ...

Oii tiden og dagene flyr.. og før jeg har rukket å tenke over det så har det allerde blitt juni måned og det er over 14 dager siden jeg var innom her og skrev blogg sist. Men jeg har vært innom å lest hoss alle dere andre selv om jeg ikke har lagt igjen spor etter meg.

Tenkte jeg skulle oppdattere dere litt om min prosess for å bli en slankere og letter Evelyn og hvordan det går med meg.

Photobucket

Dette er et bilde av meg og Marie som ble tatt nå i påska da ho var hjemme en tur.. her står vi begge to i den gamle buksa jeg hadde den er i str 58/60 og jeg trengte den så absolutt. Nå kan Marie stå i det ene benet mens jeg får plass i det andre. Ganske herlig å se slike bilder. Hehe litt morro er det nå da.

Jeg har nå passert - 70 kilo, men det går veldig treigt, det er 1 år og 3 månder siden jeg ble opperert og jeg håper fortsatt at jeg skal klare å gå ned 10-15 kilo til.. vekttallet som lyser mot meg på vekta nå er noe jeg ikke har så lyst til å være på, og etter det de sier i Ålesund så må jeg nok ned såpass mye for å være på rett Bmi.

Har jo mista mange cm over hele kroppen, " rompa " er blitt mye mindre hehe og brystene ja de er det bare posene igjen av hehehe, mens jeg sliter litt med å få av meg over lårene.. går mye turer og sykler litt så jeg håper det hjelper etterhvert. Så får jeg håpe at viss jeg klare å gå ned flere kilo så forsvinner cm på rett plassen hihi...

Så litt til overskriften på mitt blogginlegg denne gangen, Av og til skulle jeg ønske meg tilbake til det gamle livet mitt... missforstå meg ikke her nå for dette er bare av og til jeg tenker dette og på enkelte områder.

Grunnen til dette er at jeg fortstt strever med mat og matinntak.. var litt bedre ei stund her og jeg følte at jeg hadde taket på dette, men det hadde jeg visst ikke likevell. Jeg sliter fortsatt med å spise nok og ikke minst tørre å spise. Av og til vokser maten i munnen på meg og jeg får den ikke ned, eller jeg kan spise noe som jeg spiste dagen før og så bli syk av det.. da med kvalme, brekninger, trøtthet, hjertebank og humørsvingninger. Da må jeg bare ta det med ro en times tid til det har gitt seg. Men jeg må innrømme det er slitsomt, det er slitsomt og ha lyst på mat og føle at du er sulten men når du skal til å spise så klare du ikke å spise likevell eller du får det ned men det kommer oppigjen. Maten smaker ikke som før, og jeg er redd for å bli syk viss jeg spise den eller for mye av den. Jeg klarer ikke å finne kosen ved å spise. Den er borte, når jeg spiser så spiser jeg bare forde det er en nødvendighet. Dette gjør meg frustrert og lei innimellom.

Humørsvinginger er en annen ting, når jeg ikke får i meg mat eller spiser mat som jeg blir syk av så kommer tårene veldig lett. Jeg blir lei meg og frustrert og alt er bare dumt. Da føle jeg meg totalt misslykket.

Så derfor overskriften, av og til er jeg så lei hele greia at jeg rett og slett ønske meg tilbake til mitt gamle liv...

Samtidig så ønske jeg ikke å bli så stor igjen, men jeg ønske å finne tilbake den gleden av å kose meg med et måltid det å kunne spise uten å tenke på at dette tåle jeg kansje ikke eller være redd for å spise. Jeg jobber med saken og håper at dette etterhvert skal løse seg. Men det er slitsomt.. velidg slitsomt.

Skarvannet

Her er et bilde fra en av turene mine.. Veien blir til mens jeg går er det vell noe som heter... og det er vell slik det er for meg nå.. jeg må stake ut min kurs og finne ut av dette så godt jeg kan.

Mye av fritiden min blir brukt til å gå tur i skog og mark, det er medesin både for kropp og sjel. Er så herlig å gå tur og kjenne at en lever og la " tankene fly ". Jeg løser mange verdens problem med å gå i skog og mark for meg selv. Men jeg er også mye ute å går sammen med min mann.. jakten på Stikk ut poster er nå i full gang og det er en fin måte å komme seg ut på.

Melen

Her er jeg på Melen det er et fjell her like ved jeg bor..ca 760 moh, og er også en Stikk ut post. Bak meg ser vi Farstad og vi ser også Sjurvarden og Stemshesten som er fjell jeg også har vært på og som jeg har skrevet om tidligere.

Jobbmessig så jobber jeg fortsatt 40 % har nok måtte redusere kravene til meg selv litt her. Og foreløpig så holder det i massevis med 2 dager på jobb. Jeg blir fort sliten og da får jeg også en slags " dumping " reaksjon omtrent slik jeg får når jeg spiser mat jeg ikke tåle.

Jobber veldig med å få med meg hodet i denne prosessen jeg er inne i.. det er vannskeli gå forstå det at det er meg selv jeg ser i speilet og det er fortsatt slik at jeg av og til må se to ganger i speiliet når jeg går forbi et som viser meg i helfigur.. stopper opp litt og lurer på om det virkelig er meg jeg ser. Jeg er ikke vant til å få den oppmerksomheten jeg får nå og det er vannskelig for meg å forstå at det virkelig er sant det folk sier til meg. Det er uvant for meg å få mye positiv oppmerksomhet.. Har nok en del å jobbe med her.

Men.. likevell jeg er glad for mitt nye liv.. og ønsker meg ikke tilbake til slik jeg var på alle punkter.. den fysiske forma er nå så bra som den aldri har vært før og jeg kjenne at nå lever jeg og det er HERLIG :):)

Meg 17 mai

Dette er meg 17 mai i år.

Ha en fin fredag og helg alle sammen. Kommer med et innlegg senere i helga over noen av de siste stikk ut postene jeg har vært på i det siste.

Klem fra Evelyn

lørdag 19. mars 2011

JEG KASTER OG RYDDER KLÆR.. GØY !!

Photobucket

Hei :)

Ja da er det jammen med det lørdag igjen.. tiden bare flyr avgårde. Flott vær her i dag, litt kald vind. Men sola varme godt. Jeg kunne egentlig tenkt meg å vært på fjellet en tur i dag, men forma er slik at det ikke er noe å tenke på akkurat nå.. kroppen sier i fra at nå må jeg ta det litt med ro.. ikke enkelt når en føler at en har lopper i blodet.. men må man så må man.. hehe...

På bildet over ser der jeg har laga til ei pose med klær som skulle nedi containeren til Fretex.. en av de mange den dagen og det siste året. Er å herlig å rydde kleskapet og kaste / levere klær til Fretex, før jeg ble opperert så la jeg alltid klær som var for stor innerst i skapet.. for dere hvet de kunne jo bli passende igjen, og det var nå det som oftes skjedde også da. Men ikke denne gangen, nå er det endelig og du og du for en herlig følelse og bli kvitt alle disse store klærne. Denne gangen skal de ikke på igjen og dermed så kan jeg bare vinke adjø til alle forstore klær.. Hærlig :):)

Klær ja.. for en jungel og for et styr å finne seg klær som en føle seg vell i.. har jo ikke peiling på hva som passer meg og hva slags farger man egentlig passer best i.. når man går fra størrelse 58/60 til 40/42 så er det litt av en overgang, og det har plutselig blitt gøy å kjøpe klær. Har bestemt meg for at den dagen jeg er ferdig slanka skal jeg søke hjelp på dette området og likedanne når det gjelder hår og sminke. Men det er nå greit å se litt bra ut mens man holder på med dette også da så litt nyt må man nå ha... øker jo motivasjonen det til å fortsette. Så i mellomtiden så prøve jeg så godt jeg kan og finne rette farger og ting jeg passe i. Enkelte butkkannsatte er veldig flink å hjelpe og sier klart og tydelig i fra at dette passer du ikke i eller dette kan du bruke og mene det. Men det er nok av de butikkansatte som bare tenke på å selge og det ikke går ant å spørre for det er fint uansett... hehe da gjelder det å stole på sin egen bedømmelse. Etterhvert har jeg lært meg hvor jeg kan gå å få hjelp når jeg skal ha noe og de eller rettere sagt den butikken får ofte besøk av meg.

Hvordan går det så ellers med meg og min vei til trivselsvekt. Har omtrent stått i ro nå i 3 månder, noen gram har nå forsvunnet, men det er så lite at det er ikke noe å snakke om. Jeg tåle fortsatt en 10-15 kilo, så jeg står på videre. Har gått ned tett på 69 kilo og er kjempefornøyd med det. Om ca 6 kilo har jeg halvert vekta mi med 50% og har da nådd ett av de største målene mine. Gleder meg til det. Selv om jeg hvet at det tar litt tid til jeg er der.

Tid ja.. det er noe jeg bare må belage meg på å bruke på de siste kiloene tror jeg, kan vell også være greit da fordi at da får kroppen tid til å krympe etter og jeg kansje får med meg hodet litt mere videre på denne prosessen.. for enda langt inni hodet mitt er jeg fortsatt den store Evelyn på 150 kilo som kom vaggende etter veien eller over gulvet. Så der har jeg også mye å jobbe med i forhold til hvordan jeg ser på meg selv.

Ett eksempel på det : her forelden var jeg i Molde på en butikkrunde, gikk forbi mange utstillingsvinduer og speil der jeg så meg selv i helfigur.. ved et par annledninger bråstoppet jeg og så inni speilet / vinduet.. måtte sågar gå tilbake en gang.. for jeg lurte på om det virkelig var meg jeg så inni det speilet / vinduet. Jeg følte at jeg rett og slett ikke kjente den dama jeg så der... men lo litt for meg selv da.. for det er nå meg jo.. hehe....

Likedanne så merker jeg det på jobb.. når jeg sitter på gulvet sammen med barna så ser jeg hele tiden ettermuligheter for å få hjelp til å komme meg opp fra gulvet.. for i neste øyeblikk å komme på det at den hjelpen trenger jeg ikke lengre. Nå klare jeg å komme meg opp fra gulvet uten at jeg må ha noe hjelp i nærheten.. jeg klare å reise meg opp midt på gulvet.. og ikke minst jeg klare å krype og herje sammen med de små både i selve barnehagen, ute og i gymsalen. Hærlig :):)

Tar meg også i at når jeg skal kjøpe sko så må de være slik at jeg ikke trenger å bøye meg ned for å knyte eller å ha igjen en lås.. eller at jeg må passe på at jeg har ei lang skosje i nærheten så jeg slipper å bøye meg. Det er noe jeg slipper å tenke på nå. Herforleden kjøpte jeg meg nye joggesko.. og nå titta jeg ikke ettersko uten snøring. Det å bøye seg å knytte sko, kle på barn eller andre ting går plutselig som en lek.. Gøy :):)

Her forleden var jeg på min vanlige tur opp på Lyngstadfjellet ( en tur som tar ca 1 time i varriert terreng ) da jeg skulle ned igjen tok jeg meg selv i å springe litt og hoppe ned der det var litt høydeforskjell.. det er også noe som for meg er litt rart.. før har det å gå ned eller i ulendt terreng vært et mareritt.. mine knær og ankler hadde rett og slett ikke nok styrke til å klare det.. det gjorde vondt. Nå er jeg ikke stiv som en stokk lengre når jeg går nedover. Plutselig går det også mye lettere og er enklere. Noe er jo det at jeg nå får på meg skikkelige sko med god støtte ( fjellsko ) men kiloene jeg har mista har gjort sitt til at mine knær og ankler har blitt bedre og jeg er ikke lengre stiv som en stokk når jeg går i ulendt terreng på vei ned i fra fjellet.

Dette er bare noe av de eksemplene jeg kommer på i farten i forhold til alt det positive denne livsstilsforandringa og nedgangen i kilo har ført med seg. Er mye positivt som har skjedd og jeg gleder meg for hver en ting jeg oppdager at jeg mestrer og for hver en ting som blir bedre:)

Så kommer jeg til det som har vært mitt største problem og som jeg har jobba veldig mye med de siste måndene.. og der maten og forholdet til maten. Jeg har jo skrevet litt om dette at jeg har vært redd for å spise. Jeg har rett og slett ikke tora og spist, har vært livredd for å legge på meg alle kiloene og at jeg skulle bli den store feite Evelyn igjen.

Har etterhvert begynt å forstått at det ikke er mulig.. og at jeg kan spise og ikke minst jeg må spise for at de siste kiloene skal forsvinne. Med det aktivitets nivået jeg har hatt tidligere så har nok kroppen min lagra en del av maten og gått på sparebluss.. den har rett og slett fått for lite mat i forhold til mitt aktivitets nivå.. nå har den fått mere mat og jeg har roa tempoe litt og den har begynt å gi fra seg noen gram med fett igjen. Og etterhvert har hodet mitt også begynt å forstå at jeg må spise og at det ikke er farlig.. og jeg har også begynt å forstå det at jeg trenger ikke ut å gå for hver minste bit jeg spiser. Men jeg har jobba veldig mye med dette. Og jeg må forstatt jobbe med det fremover. Men det går bedre og bedre for hver dag nå.. heldigvis.

Jeg kjenner ikke at jeg er sulten, måten jeg merke det på viss jeg glemme å spise er at jeg kommer helt på bunnen energinivåmessig.. blir kvalm , trøtt og får hodepine og tårene kommer også / humøret forandrer seg. Dette har jeg løst ved at jeg må ha mobilen på med alarm som ringer når jeg skal ha mat.. jeg må gå etter klokka. Når jeg er på jobb så må jeg snike meg unna titt og ofte å spise litt. Har en matboks med ektrem polarbrød 3 stykker som jeg har ost og kalkunpålegg på.. disse er oppdelt i passende stykker og i løpet av en arbeidsdag SKAL den være oppspist og det har jeg i det fleste tilfeller klart. Prøver å gjøre omtrent det samme hjemme og da er det klokka på mobilen som styrer hverdagen min. Må nok ha det slik ei stund fremover enda, er innstilt på det og det skal gå bra.

Middagen består av kjøtt, fisk/fiskeprodukt ,kylling av og til mat av kjøttdeig.Her har jeg sløyfa det meste av tilbehør. For det viktigste er å få i meg det som er mest næring i.. men klare jeg så prøve jeg å spise litt grønnsaker til eller salat.

Grove hjemmlagde knekkebrød og frukt er også noe jeg prøve å få i meg også i løpet av en dag. Syns jeg spise mye men kjenner at jeg må ha det for at dagene skal gå og for at jeg skal ha nok energi til å klare meg gjenom dagen og fungere noen lunde normalt. Vann og funlight iste er mine faste drikkevenner. Kan kose meg med vin i helgene eller ute blandt venner. Er jeg i selskap står jeg over kakene.. holder meg til is eller fruktdessert. Dette er ingen problem.

Sliter litt med å spise blandt mange fremmede eller i situasjoner der jeg er usikker, litt vannskelig at folk skal sitte å se på at jeg spiser. Da kan det fort skjære seg litt.. men jobber med den saken. Men har jo vært ute blandt venner og spist og det har gått bra. Har også blitt flink til å spørre hva som skal serveres viss jeg skal noen plass og de fleste jeg omgås hvet nå hvordan situasjonen er og da går det bra.

Men jeg merker at det meste begynner å gå bedre fortiden, jeg har fortsatt noe jeg må jobbe med. Men med litt positiv tenking og åpenhet så går det bra.

Når det gjelder trim og aktivitets nivå så har jeg måtte roe med ned litt. Ble nok litt mye her ei stund.. nå begrenser jeg meg til min daglige tur ut enten på Lyngstafjellet eller en 45 minuttertur på gangveien her jeg bor. Kansje en lengre tur i løpet av helga.

Jeg har vært heldig så fikk denne muligheten her til å forandre livssituasjonen min, jeg har kommet meg tilbake i jobb om ikke i den prosenten jeg ønsker enda så er jeg på vei tilbake. Jeg har en arbeidsgiver som forstår meg og legger tilrette for at jeg skal klare å komme tilbake og jeg har gode kollegaer. Av og til må jeg ha en liten time out slik som nå.. men jeg har en jobb og er tilbake.. og ser fremover.

Dette ble et langt innlegg.. mye om min livsstilendring og hvordan det går. Blir nok litt mere om det nå fremover. Lurer dere på noe så spørr. .skal prøve å svare så godt jeg kan.

Ha en flott lørdag alle sammen :):)

Klem fra Evelyn:)

fredag 18. februar 2011

HVOR BLIR TIDEN AV.. DAGENE BARE FLYR..

av sted og nå er det gått 1 år siden jeg ble operert..

For et år siden var jeg slik ...

Begynnelsen

Og i dag er jeg slik ...

meg 67 kilo lettere

Jeg er altså blitt en del lettere.. i skrivende stund er jeg 68,5 kilo lettere en hva jeg var på denne tiden i fjor.. har butta litt i mot de siste 2 måndene.. vekta har ikke rikka seg et gram en gang.. men nå håper jeg at jeg er ferdig med stillstansen en stund og at vekta igjen går nedover.. er nok ikke fornøyd med det vekta vise nå.. tåle godt en 12 - 13 kilo til ned og det håper jeg at jeg klarer etterhvert.

Jeg har fått et nytt liv og angrer ingen ting selv om det har vært et slit... det positive veie opp for det negative og det går bedre og bedre for hver dag nå. Kommer til å skrive mere om dette og hvordan det går med meg etterhvert.

Gratulerer til .. Karin, Berit , Torild , og Inngunn for flott innsats.. vi har vært kjempe flinke:):):)

Ønsker alle som er innom bloggen min ei kjempe fin helg. God helg alle sammen :):)

Klem fra Evelyn

tirsdag 4. januar 2011

ETT NYTT OG SPENNEDE ÅR ER I GANG..

Hei alle sammen, da er vi godt igang med hverdagen og ett nytt år er i gang.Etter en kjempe fin jule og nyttårsfeiring er nå hverdagen godt i gang.. jula lar jeg enda være inne i huset noen dager til. Liker det når jeg omgir meg med så mange koselige farger som jeg har nå:)

Nyttårsforsetter har jeg ikke så mange av.. jeg skal fortsette den veien som jeg har begynt på, nemlig min livsstilforandring som jeg begynte med for snart 11 måneder siden.

Begynnelsen

Her er jeg for 11 månder siden altså rundt 10 februar 2010 og bildet under her viser meg i dag 4 januar 2011.

meg

Dere som har fulgt bloggen min hvet at jeg i fjor i februar tok en Gastikk bypass opperasjon eller slankeopperasjon som jeg også kaller det. Jeg begynte på 149,9 kg og nå er den 83,9 kg dvs 66 kilo. 66 kilo er altså forsvunnet fra min kropp og mange cm er borte.

Men det har nå ikke gjort seg selv da, mye frustrasjon over at jeg ikke har fått i meg nok mat, ikke tålt maten eller klart å spise det jeg vill er lagt bak meg.

Mange timers trening har jeg gjort unna for å komme dit jeg er i dag, mange timers turgåring både i fjell, skog og langs veien er lagt bak meg.

Men tross idette jeg angrer ikke en dag på at jeg tok denne opperasjonen, det livet jeg har fått i dag kontra det jeg hadde for 11 månder siden kan ikke sammenlignes.. fra å være ei som satt omtrent i en stol og ikke klarte jobben sin og ikke klarte å trimme eller å gjøre noe, har jeg nå klart å komme meg så smått tilbake til jobb, treningen er blitt min venn og min helse har aldri vært så bra som den er nå.

Dette har jeg tenkt å fortsette med i år 2011 også, og jeg håper dere som har fulgt meg i det året som har gått også blir med meg videre på min ferd mot en enda slankere Evelyn, gladere Evelyn og ei som til slutt er tilbake til sin jobb i den % hun skal være.

Avslutter med et bilde som er tatt nå i romjulen da jeg plutselig kjente at treningsgleden var tilbake igjen og kom meg på trening etter noen uker uten skikkelig trening. Det var herlig å kjenne at gleden over trening igjen var til stede.

Montasje trening

Tusen takk for alle tibakemeldinger fra dere som følger med meg i året som har gått, setter stor pris på dere alle og håper dere følger med meg videre på min vei til å bli en lettere Evelyn.

Klem fra Evelyn

tirsdag 2. november 2010

LIVET ER EGENTLIG GANSKE HÆRLIG FOR TIDEN!!

Som dere ser så har jeg ordna nytt bilde øverst på bloggen min.. litt stort kansje, men må få litt hjelp av en eller annen etterhvert for å få dette litt mindre og til å passe bedre på som overskriftsbilde på bloggen min.

I alle fall jeg valgte å ha det bildet øverst på bloggen min rett og slett for å vise den gleden jeg har over livet fortiden. Den viser min glede over mestringsfølelsen jeg føler nå hver gang jeg klarer noe jeg ikke har klart før.. det viser også min glede over livet slik som det har blitt nå.. kort og godt det viser min glede over det nyt livet jeg har fått:):)

Klart alt er ikke bare positivt men det positive veier opp for det negative. Jeg sliter fortsatt på mange punkter,men jeg er på vei og jeg har fått et nytt liv på mange måter.

I skrivende stund har 61,5 kilo forsvunnet vekk i fra min kropp og jeg er kjempe fornøyd. Håper at jeg skal klare å få vekk 20 kilo til nå så er jeg fornøyd. Er litt vannskelig å vite egentlig hvor mye jeg skal gå ned da.. fordi jeg kan ikke huske sist jeg var nede i den vekta jeg er nå og ikke huske jeg hvordan det var å være under 70 kilo heller som vill bli min vekt viss jeg klare de 20 kiloene til jeg ønsker.. men jeg er nå ikke høy da så jeg vill tro at en vekt under 70 kilo vil være bra for meg. Men får se hvor mye til jeg klarer.

meg 61,5 kilo lettere

Bildet over her er meg tatt nå i helga som var. Litt morro å ha bilder for hver 10 kilo jeg går ned så jeg kan se forskjellen.

Er også eneste måten jeg selv klarer å forstå at jeg har gått ned såpass mange kilo som jeg har, klart jeg ser det på klær og andre ting blandt annet forma og det at jeg klarer mere nå en før, MEN i speilet så ser jeg fortsatt den store og feite Evelyn, og jeg tenker hele tiden fortsatt på meg selv som enormt stor. Når jeg skal handle klær så tar jeg fortsatt i den største størrelsen, går til og med inni prøverommet med den og skal til å ta den på før jeg kommer på det at jeg ikke trenger den lengre, må da gå ut for å hente en mindre størrelse hehe.. Hodet mitt er nok ikke helt med på denne prosessen enda.

Må nok jobbe mye med tankene mine og hodet mitt for å få dette enda mere på plass... men du verden så gøy det er å få på seg klær i mindre størrelser.. gleder meg virkelig til tiden fremover.

Tusen takk for alle kommentarer på mitt siste blogginnlegg..jeg er så glad for at så mange er innom meg og legger igjen kommenatrer på det jeg skriver.

Må bare skrive litt mere om det som var tema der, klart jeg ser positivt på alle kommentarer jeg får og jeg takker for alle.. og er glad for alle kommentarer jeg får i fra folk i rundt meg. Men det er som jeg skriver om i forrige blogginnlegg. En del som jeg aldri har snakka til meg før, som plutselig kommer nå når jeg har forandra meg og blitt tynnere. Dette er vell noe som vi alle som har forandra oss mye opplever. Og da er det ikke alltid like greit å være like blid og sammarbeidsvillig i forhold til svar.. men jeg prøver. Jeg har vannsekligheter med å ta i mot ros og forholde meg til det.. men jeg prøver så godt jeg kan.

En annen ting er vell kansje at jeg byr mere på meg selv nå, en før. Tørr kansje å ta mere kontakt med folk igjen og jeg har begynt å leve igjen føle jeg selv i alle fall.. da tenker jeg på det å være mere sosial. Føler meg plutselig mere synlig på både godt og vondt.

Ellers som jeg skriver lengre opp alt har ikke ordna seg enda, jeg jobber fortsatt hardt for å tørre å spise nok mat og ikke minst få i meg nok mat slik at jeg har energi til trim og jobb.. har blitt litt hekta på trim.. kansje litt for mye.. men men det er en annen sak. Og jeg må nok inrømme at jeg har støtt på problemer som jeg ikke trodde jeg kom til å gjøre, det å ta en slik opperasjon er ingen lettvint løsning, man må jobbe for det og man må forandre livsstilen, viss ikke så går det ikke. Jeg er godt i gang med dette og ser bare fremover og gleder meg for hver dag og hver en ny ting jeg kan mestre.

Vill ønske ei som jeg hvet er inne på opperasjon nå, lykke til.. håper å høre fra deg når du er kommet deg i form igjen.

Nå skal jeg straks stikke avgårde på personalmøte på jobben.. vi skrives:):)

Klem fra Evelyn

Lyngstadvannet 30 oktober

tirsdag 26. oktober 2010

VELDIG, VELDIG KOSELIG MED ROS OG SKRYT,MEN TIL TIDER SLITSOMT.

Ja da ble det endelig tid til å sette seg ned litt foran datan igjen, dagene og timene flyr. Mye av min tid går med til trening fortiden. Er jo bare 2 dager på jobb mens de andre dagene som jeg har fri blir brukt til trening og fysioterapi behandling. Har blitt veldig liten tid til blogging, men er innom dere alle å leser med jevne mellom rom selv om jeg ikke kommenterer hele tiden.

Tusen takk til alle som er innom meg med kommenstarer og som leser min blogg. Setter stor pris på dere alle sammen:):):)

Har netopp kommet inn etter en flott gå tur ute i den flotte naturen som jeg har rundt meg her jeg bor, i dag har vi hatt flott høst vær her.. snøen som kom forrige uke er forsvunnet, ligger kun oppe i fjellet nå. Gikke meg en tur inn til Lyngstadvannet igjen i dag, er så fint å gå innover der, nyter stillheten og forandringene i naturen som har skjedd siden sist jeg var der inne.

Nr 2

Bildet over her er fra turen i dag. Mye snø i fjellene nå. Men ellers fint og kjølig vær i dag.

Men så litt over til overskriften her på bloggen min i dag. Veldig koselig med ros og skryt, men til tider slitsomt. Ja jeg blir veldig glad for ros og skryt fortiden, det er koselig nå folk kommer bort til meg og forteller hvor fin jeg er blitt og hvor flink jeg har vært. Setter stor pris på alle som bryr seg. I alle fall de som jeg kjenner og som prata til meg da jeg var skikkelig "feit", men når folk jeg omtrent ikke kjenner og som jeg nesten aldri har prata med eller folk som før ikke så meg plutselig blir så elskverdig og flink å prate til meg , ja da syns jeg det til tider kan bli vell drygt og slitsomt.

Jeg bor nå i ei liten kommune der de fleste kjenner til hverandre, og det å gå på butikken kan til tider være slitsomt. Jeg begynner å bli lei av folk som kommer bort til meg og lurer på hva i alle dager jeg har gjort og om jeg har blitt syk, dette er folk som jeg omtrent ikke har snakka med eller som overså meg fullstendig da jeg var var på det tyngste. Enkelte sier til meg at jeg har blitt så pen nå.. og da har jeg lyst til å svare.. " var jeg ikke det når jeg var feit da ? ", har mest lyst til å glefse tilbake eller bare svare surt. Folk kommer også å spørr bare av ren nysgjerrighet også. Og mang en gang har jeg bare lyst til å gå min vei og ikke svare i det hele tatt. Men nå har det nå seg slik at jeg ikke er slik av natur da, for meg blir det for uhøffelig. Så jeg svarer kort men høfflig til de jeg ikke kjenner så godt. En butikk runde kan nå ta mye lengre tid en det gjorde før.

Missforstå meg ikke her, jeg er glad for alle kommentarer og tilbakemeldinger, og alle jeg kjenner og som hele tiden har prata til meg og som jeg har hatt kontakt med er jeg glad for å prate med. Jeg er glad for alle tilbakemeldinger her inne på bloggen min og all den støtten jeg får fra arbeidskollegaer og venner ellers, men det er disse jeg aldri har snakka med eller som ikke snakka til meg da jeg var på det tyngste jeg snakker litt om her.

Så derfor overskriften på ukas blogg.. er bare et lite hjertesukk i fra meg dette.

Ellers så går dagene sin vante gang, trening, mat og jobb. Strever nå fortsatt en del med å tørre å spise nok og ikke minst nok i forhold til aktivitets nivå. Jeg har store problemer med å skjønne at det er meg jeg ser i speilet om dagen. 60 kilo lettere har jeg blitt og mange ting er blitt forandra.

Klær har plutselig blitt morro å kjøpe og livet generelt er blitt mye lettere. Jeg nyter mitt nye liv og ser fremover. Gleder meg til fortsettelsen.

Ha en flott tirsdagskveld alle sammen:):)

Klem fra Evelyn.

Lyngstadvannet 26 oktober nr 1

2 bilder til fra turen i dag:)

Nr 3

lørdag 16. oktober 2010

HEI OG HÅ.... ER HER JEG...

men dagene og tiden flyr...og jeg trengte visst noen dager på å komme meg ned på jorda igjen etter disse fantastiske 14 dagene vi hadde på Muritunet. Kom hjem på tirsdagskvelden, og da kjente jeg egentlig hvor sliten jeg var.. så det var godt med noen dager til litt ettertanke og til å komme segtilbake til normal hverdag igjen.

Nå er det lørdag og jeg er kommet meg inni hverdagen her hjemme igjen.

Har blitt skikkelig høst nå, snøen ligger langt nede i fjellene og lufta er mye kaldere. I dag regner det og er en skikkelig ufyselig dag, dagen ble starta med 60 minutters lørdagsspinning, i går kveld var jeg på Zumba igjen, begge disse treningsformene er noe jeg trives svært godt med og jeg skal prøve å fortsette med dette også fremover.

Høst

Dette bildet er tatt av et tre i høstfarger da jeg var på en av mine mange turer ute i naturen da vi var på Muritunet.

Hadde som sagt et kjempe fint opphold der inne, en fantastisk gjeng på min gruppe, som støtta og oppmuntret hverandre, alle var vi nå i samme båt, og alle var opperert i tidsrommet februar til mai måned. Tusen takk alle som er innom bloggen min og som var på Muritunet sammen med meg for noen fantastiske dager der inne.. håper vi får til å møtes igjen om ikke så alt for lenge.

I løpet av disse dagene jeg var på Muritunet så forsvant det 4,2 kilo, og noen cm har nokk også forsvunnet bort fra min kropp. Merker godt disse kiloene og cm på forma og klær. Kjekt :) Hadde jo et veldig høyt aktivitetsnivå der inne og maten var også regelmessig og til faste tider. Jeg spiste nok i forhold til aktivitets nivået og det var nok en av grunnene til at jeg klarte å gå ned såpass mye på disse ukene.

Jeg har nå siden 10 februar gått ned 58 kilo og er strålende fornøyd med det.

Er flere som lurer litt på hvordan det egentlig går med meg.. og nå skal jeg prøve å fortelle litt om hvordan dagene mine kan være, håper jeg ikke skremmer noen som kansje snart skal inn på opperasjon, for det er ikke meningen. Jeg forteller bare hvordan min opplevelse er av dette. Syns samtidig det er viktig å få belyse at dette er en opperasjon som ikke er noe lettvintløsning til en slankere kropp og et lettere liv, men at det krever at man jobber selv og gjør noe for å forandre livsstilen. En annen ting er at alle er vi forskjellige, så alle som tar denne opperasjonen har forskjellige opplevelser av hverdagene etter en slik opperasjon. For meg har dette vært en kjempe kjekt hjelpemiddel for å komme meg ned i vekt og for å forandre min livsstil. MEN JOBBEN ER DET JEG SOM MÅ GJØRE.

Tor jeg har skrevet noe om dette før at jeg til tider ikke tåler all slags mat,dette er fortsatt et kjempe problem for meg, i likeledes det å få i seg nok mat. Det er fortsatt mye mat jeg ikke spiser eller klare å få i meg, holder meg til rent kjøtt, og mat laget fra grunnen av, pålegg gå i hvitost, skinke, kalkunpålegg, kyllingpålegg og av og til makrellfilet . Noen magre smøroster går også bra. Har spist litt brødksive nå den siste tiden, men maven min tåler best knekkebrød. Og da helst hjemmelaget. Litt yoghurt og cottage chees går også bra. Men rein melk må jeg holde meg unna. Driker litt appelsin jucie til maten. Men der også i små mengder.

Til frokost så blir det ofte ei brødskive av og til kansje ei halv.. med skinke / kalkunpålegg og ost på, litt jucie til drikke. Lunch brødskive / knekkebrød / eventuelt litt suppe. Samme pålegg som til frokost. Middagen består av kjøtt eller fisk. Spiser ikke saus eller potet. Prøver med litt grønnsaker til. Mengden jeg får i meg kan varriere fra 1 til to fiskekaker / karbonade / eller et kjøttstykke / halvt. Prøver som sagt å spise litt grønnsaker til, men fordet oftes så må jeg prioritere å få i meg det som er mest proteiner i og da må kjøttet / fisken m.m. prioriteres. Til kvelds så spiser jeg bødskive eller knekkebrød med pålegg på. Innimellom dette så skal vi / bør vi også spise litt til.. prøver å spise litt yoghurt men for det oftes så blir det med disse måltidene.

Jeg har nå et veldig høyt aktivitets nivå så for meg er egentlig dette alt for lite, men jeg klarer ikke å spise mere. Hjelper litt det at jeg får i meg ganske mye vann, men enekelte dager skjærer det seg helt og jeg går og er i ganske dårlig form. ENkelte dager har jeg rett og slett så lite energi at jeg har vannsker med å komme meg i gjennom dagene. Merker det spesielt i forhold til jobb og trening. Men har blitt flinkerer til å ha med meg ferdig ordna matpakke og sier til meg selv at i løpet av dagen på jobb så skal det som er i matboksen være spist opp. Og det fungerer stort sett greit, prøver også å snike meg unna og spise meg en bit knekkebrød eller noe når jeg er på jobb. Men alle dager er ikke like og enkelte dager skjærer alt seg.

Når det gjelder dette og trening så går det egentlig veldig bra.. da jeg spiser fordet oftes rett før jeg skal på trening, og har med meg knekkebrød viss jeg føler at energinivået blir for lavt under aktiviteten. Men også her kan det til tider holde hardt.

En annen ting er at jeg er redd for å spise. Jeg er redd for å legge på meg igjen og bli like tykk som jeg var før. Har på en måte en stemme i hodet mitt som sier at dette må jeg ikke spise for da kan jeg bli tykk og feit igjen. Dette fører også til at jeg i enkelte perioder kan få i meg lite mat, har det også slik at jeg MÅ ut å gå tur helst både før og etter mat. Klarer ike å kose meg eller spise mat uten at jeg har trent bra eller vært ute gått tur flere ganger i løpet av en dag. Dette kan til tider være veldig slitsomt, men de siste måndene har jeg tort å prate om dette og nå når jeg var på Muritunet så tora jeg endelig å be om hjelp. Så dette er noe jeg skal jobbe med fremover.

Det er vannskelig når dagene er slik at jeg ikke tørr å spise for da vokser maten i munnen på meg og jeg klarer ikke å få ned noe. Jeg blir deprimert og tårene kommer av seg selv. Jeg blir rett og slett helt gåen og syk. Men heldigvis så ofte er det ikke så ille, selv om det å få i seg mat er et slit hver dag. Men jeg jobber med saken og etterhvert så håper jeg at dette vill løse seg.

En annen ting er nå dette med at tidligere viss livet gikk deg i mot så spiste jeg ofte mat for å trøste meg, men nå er nå denne muligheten borte, og da må vi nå finne andre muligheter for trøst og min løsning har vell blitt trim. Kansje for mye.. men som sagt jobber med saken.

Men tross i dette, jeg angrer ikke på opperasjonen, men det ble nok litt mere jobb en jeg hadde regna med. Og etterhvert så vill jeg nok klare å få orden på det meste rundt dette. Jeg må bare være tålmodig og jobbe videre med saken.

Jeg trives med mitt nye jeg og vill ikke bytte tilbake igjen.

Det var litt om min hverdag slik den er nå.

Tusen takk til alle som er innom meg. Setter stor pris på dere alle sammen.

Ha en fin lørdag :):)

Klem fra Evelyn

fredag 8. oktober 2010

GLEDE VED Å MESTRE ....

noe som en ikke har trodd at en kunne mestre eller klare.

Jeg har nå snart tilbrakt 14 dager på Muritunet, et behandlingssted som kjører kurs / livsstilskurs for blandt annet oss som har tatt den opperasjonen jeg har gjennomgått. Kurset er et tilbud som hører med i oppfølgingen etter opperasjonen.

Dagene er fyllt av trening, kurs og sosial ommgang med andre som er i samme situasjon. Muritunet ligger i naturskjønne ommgivelser og er en virkelig flott plass å være.

Her inne har hatt mye vanngymnastikk, aerobikk i sal, vekttrening, spinning, lek i gymsal, sirkeltrening i gymsal blandt annet. Vi har også hatt en kjempe flott fjelltur der vi grilla mat som vi hadde lagd til på forhånd. Maten som vi hadde med oss laga vi altså til dagen i forveien, den dagen var vi på en skole her like ved Muritunet , og da delte vi dagen i to.. aktiviteter i gymsal og mat og sosialt. Kjempe kjekt :):)

Så kommer jeg litt innom overskriften, som er glede ved å mestre noe en ikke trodde en skulle få til. Og for min del så gjelder det klatre veggen. Hadde aldri troddd jeg kulle klare å komme meg opp i en slik vegg. Men har alltid hatt lyst til å prøve. Men vekta har tidligere gjort slik at det har vært uaktuelt. Men i går fikk vi sjansen til å prøve.

Klatring på vei oppover

Og her er jeg på vei oppover, jeg torde å klatre opp. Følte meg helt trygg på selene og tauene og at de som stod og hold og sikra hadde kontroll. Var enormt slitsomt å klatre opp, men jeg skulle ikke gi meg.

Hurra kommet opp.

Og til slutt kom jeg opp. Herlig. Jeg klarte det. Dette var en opplevesle som bare var herlig. Og dette hadde jeg aldri klart hadde det vært for 57 kilo siden. Jeg er faktisk veldig stolt av meg selv over at jeg klarte dette. En herlig følelse å mestre noe som en egentlig har veldig lyst til men tidligere har vært for tykk og redd til prøve.

Evelyn på fjellet.

Dette bildet er tatt på en fjelltur vi var på her inne som viser min glede over dette nye livet jeg har fått... og alt jeg nå klarer som jeg ikke klarte før.

Jeg har en del igjen enda og jeg sliter på mange plan enda ( mere om dette kommer i løpet av helga ) . Men likevell så er gleden så stor over nå å kunne mestre ting som jeg aldri hadde trodd at jeg tora eller ville klare ... at jeg bare blir glad av det.

Lite livstegn i fra meg dette, har vært travle dager så jeg har ikke rukket innom dere som følger meg, men håper jeg får tid til å se innom dere igjen i løpet av helga. Er jo så koselig å lese om dere og se hva dere gjør på.

Ha en flott fredag alle sammen, nå må jeg bare løpe videre til neste trening som er sirkeltrening i sal.

Klem fra Evelyn

mandag 23. august 2010

HEI JEG ER HER MEN...

det har blitt liten tid til blogging de sist to ukene, begynte nå å jobbe 3 dager for uken nå 9 august og må si jeg fikk en liten pangstart på jobb da, så de dagene jeg er på jobb / har vært på jobb har energinivået mitt vært brukt opp når jeg kom hjem derifra og resten av kvelden har blitt brukt til hvile og å hente seg inn igjen. Heldigvis så har jeg hatt to fridager, som de to ukene som har gått har vært full av andre gjøremål.

Var veldig godt å begynne på igjen da, godt å treffe barn og foreldre og ikke minst gode kollegaaer igjen :):) Men kansje har jeg tatt på meg litt for mye med å jobbe 3 dager i uken, vi får se hva som skjer fremover.

Føle vell på en måte at prosjekt livsstilforandring kommer litt i bakleksa nå når jeg begynte på jobb og at jeg får litt liten tid til å tenke på det prosjektet. Men jeg får se hva som skjer fremover, er jo nylig kommet igang og mye kan nå forandre seg enda.

Sliter fortsatt med å få i meg nokk og ikke minst riktig næring, merker det spesielt når jeg er på jobb. Men likevell er jeg nå så og si passert 50 kilo ( mangle noen gram ), strever litt med å klare å se det selv.. derfor har jeg nå tatt nye bilde som jeg vill dele med dere.. og der så jeg selv forandringen også.

snart 50 kilo redigert 1

Her er meg før og nå.. jeg har blitt merbart smalere i midjen og ellers på kroppen, lårene kommer nå etter etterhvert de også tenker jeg. Slier fortsatt med ene leggen som er tiltider veldig hoven og stor.. er litt usikker på hva jeg skal gjøre med det enda da.. men skal ta en prat med legen om det etterhvert.

snart 50 kilo redigert 2

Ser jo både på dette bildet over og dette under at jeg har blitt smalerer i annisktet. Gøy å se da... nesten så jeg har problemer med å forstå at det er meg som er på dette bildet og når jeg ser meg selv i speiliet så har jeg problemer med å se at det er meg jeg ser i speilet.

Meg selv

Har fortsatt en 30 kilo igjen da.. men skal være fornøyd viss jeg klare å få av meg 20 til. Men for å klare det så må nok en del ting falle mere på plass.. blandt annet matinntaket. Strever fortsatt med det og det er nok det som gjør at jeg har litt lite energi innimellom også.Kroppen går rett og slett tom for mat og da blir jeg slapp / svimmel og kvalm. Men det er ikke så enkelt når maten ikke vill ned. Kommer litt tilbake til dette i et senere innlegg.

Jeg har glad for at jeg har to fridager i uka.. de har begge blitt prioritert til trim om kveldene.. og de skal de fortsatt bli. Det som de derimot blir mindre av nå er mine turer i skog og mark. prøve å ta igjen litt i helgene da, men savne denne formen for medesin midt i uka også, håper etterhvert at jeg skal få litt mere energi og dermed klare korte turer innover skogen fremover.

Nå skal jeg få tatt meg en tur innom alle dere andre sine koselige blogger.. lenge siden sist jeg har vært innom mange av dere nå.

Ha en flott mandag:):)

Klem fra Evelyn

mandag 10. mai 2010

DETTE ER IKKE LIKE ENKELT HELE TIDEN...

I dag er det 3 månder siden jeg ble opperert og 3 og en halv måned siden jeg begynte på denne prosessen. Jeg er blitt 30 kg lettere og er storfornøyd med det, som dere ser av bildene av meg i et annet innlegg lengre ned her så vises det veldig godt på meg da og jeg føler de også veldig godt.

Men de siste dagene har jeg hatt store problemer med maten. Har strevd litt tidligere også, men nå har det toppa seg litt. Jeg får ikke ned så mye mat.. og de er mye jeg ikke kan spise... jeg blir kvalm, og trøtt og uopplagt. Blir alt for lite mat i løpet av en dag, trøsta oppi dette er at jeg kan drikke og får til å drikke... vann og saft går ned på høykant i mellom de tidene jeg prøver å få i meg noe mat.

Samtidig så sitter de en redsel i meg om å spise for mye, innerst inne så hvet jeg at de ikke går ant, men den er der likevell.. og de hjelper nå heller ikke på det å klare å få ned maten. Prøver å gjøre det hyggelig i rundt måltidet, men de hjelper lite. Maten bare vokser i munnen på meg.

I og med at jeg ikke får i meg nok mat får jeg nå heller ikke i meg nok proteiner som jeg skal ha.. og lite vitaminer blir det også... men jeg tar nå vitamintabletter så de hjelper nå litt da.

Men jeg jobber med saken og håper at jeg etterhvert skal klare å komme meg tilbake til de gode sporet jeg var i...for slik jeg har det nå går det ikke ant å ha det.. blir litt for slitsomt dette.

Jeg er nå som sagt veldig fornøyd så langt, og føler meg i bra form, men dette at jeg ikke får i meg nok mat eller mye mat gjør nå slik at dagene blir tunge.. får håpe det snur snart...

Avsluter med noen ord som jeg har funnet i en gammel grete rode bok som jeg har... og som jeg også skrev på min blogg da jeg holdt på å blogge inne på Grete rode sin vektklubb.


VÆR DIN EGEN INNSPIRATOR.

* I DET DU VÅKNER, SMIL TIL DEG SELV - DAGEN ER DIN.

* SE DEG SELV I SPEILET. TREKK PUSTEN DYPT Å SI : JEG ER UNIK,
LIVET ER UNIKT !

* SE PÅ DEG SELV OG GI DEG SELV MINST TRE KOMPLIMANGER FOR DITT
EGET YTRE. SNAKK POSITIVT TIL DEG SELV. ( DU KAN GI ANDRE
KOMPLIMANGER SÅ HVORFOR IKKE GI DEG SELV DET OGSÅ )

* VÆR BEVISST KROPPSHOLDNINGEN DIN - OG GENERELL HOLDNING. DEN
HOLDNINGEN DU HAR TIL DEG SELV VIL ANDRE STRAKS INNTA. BEVEG
DEG MED GOD SELVFØLELSE - LAT SOM OM DU HAR EN MEDALJE DU ER
STOLT OVER PÅ BRYSTET. ( DET HAR DU ÆRLIG FORTJENT )

* SMIL DET ER SMITSOMT - VELDIG SMITSOMT !!

* IKKE VÆR REDD FOR ØYEKONTAKT ! DET VISER STOLTHET OG
TRYGGHET.

* GI ET FAST HÅNDTRYKK SOM SIER HER ER JEG !!

Ha ei fin uke alle sammen.. Setter pris på dere alle som er innom meg .

Legger ved et bilde av pusen vår ... har blitt hans faste plass dette.. oppå baderomsinnredningen.

Klem fra Evelyn

Photobucket

torsdag 6. mai 2010

DETTE ER MEG NESTEN 30 KG LETTERE..

Montasje forskjell nr 1

Da er det tid for å sette seg ned å skrive litt blogg igjen.. litt liten tid fortiden, men er innom å leser og kommenterer hos dere når jeg får det til... koser meg veldig med denne bloggen da. Setter stor pris på dere alle som er innom meg.

Nå er vi godt i gang med mai måned, og jeg er godt i gang med min livsstilsforandring.. 3 månder etter at jeg begynte med denne prosessen så har jeg gått ned 29,6 kilo dvs snart 30 kg ( hehe her er desimaler viktig ). Alle sier at dette prosjektet vises veldig godt på meg, men jeg har ikke klart å se det selv, her forleden tenkte jeg at jeg viss tar bilder og setter de sammen så må jeg vell se det selv,det gjorde jeg og da så jeg det.( tok bilde av meg dagen før jeg begynte på denne prosessen ). Fikk lyst å vise dere disse bildene. Det ene er tatt 26 januar og de andre er tatt i går 5 mai. Jeg liker ikke å ta bilder, men tenkte likevell jeg skulle vise dere, for på disse bildene ser jeg forskjell selv også... hehe litt gøy å se da... og enda er jeg ikke halvveis på min vei til ett lettere liv.

MOntasje forskjell nr 2

Er jo tidlig i denen prosessen enda da, og det er nå dette 1 året kiloene går av, men jeg jobber nå før det da, det gjør seg ikke selv, trim må til og jeg må spise riktig. Selv om jeg ikke får i meg så veldig mye mat så må den maten jeg spiser være riktig. Så dette er ingen hokkus pokkus løsning. Men så klart denne opperasjonen har gjort veien lettere for meg. Og fortiden er det veldig gøy, jeg kjenner hvordan ting blir lettere og bedre for hver dag. Herlig :):)

Men må innrømme at jeg er veldig ego fortiden da hehe... bruker veldig mye tid på dette, trim og det hva jeg skal spise er det som opptar meg veldig mye, men slik tror jeg det må være ei stund fremover også.

Ellers så går jeg å venter på våren, trærne begynner å bli grønn, men fortsatt så er det kaldt, og tidligere i uken hadde vi nå snø. Så her er det mange forskjellige årstider i løpet av ei uke, men det blir vell i år også.

Nå kaller husarbeidet på meg og så er det ut en tur for å møte ei venninne.

Ha en flott torsdag alle sammen :):)

Klem

fredag 30. april 2010

JEG HAR FÅTT ET NYTT LIV ALLEREDE ..

Gaustavågen nr 4

Begynner denne bloggen jeg med noen bilder denne gangen...har jo mange turer i løpet av uka og fotoapparatet / eller mobilen er alltid med meg. Gleder meg til det blir grønt på markene og snøen forsvinner i fjellene og trærne har blitt grønne.. har kommet seg mye denne uken så det blir vell etterhvert nå tenker jeg.

Gaustavågen  nr 5

Som overskriften sier, så har jeg fått et nytt liv allerede. Er så glad for at jeg fikk denne muligheten til å ta denne opperasjonen, og jeg har stø kurs mot det store målet mitt. Er herlig å se at vektnålen går ned og ned hele tiden. Humøret stiger for hver dag som går og jeg begynner å våkne til liv igjen.

Er jo fortsatt en del mat jeg rett og slett må holde meg unna fordi at jeg ikke tåler det, men det ser jeg bare å som en hjelp til å komme meg nedover jeg da... for det er klart at jeg holder meg unna den maten jeg ikke tåle og mye av den maten er jo fet og søt mat. Og skal man ned i vekt så er det også slik mat en må sløyfe/ spise mindre av, så da er nå dette en utmerket hjelp for meg. For jeg har funnet ut at så god er ikke den maten at den er verdt flere timer på sofaen, der jeg må sove,har vondt i maven og er kvalm. Derfor blir et automatisk til at jeg holder meg borte fra den maten og lar være å smake på alt. Kort og godt fordi det ikke er verdt det. En annen ting jeg har måtte lære meg til, er å spise saktere og ta meg god tid med maten, der har jeg virkelig måtte ta meg sammen, for spiser jeg for fort så får jeg samme reaksjon som jeg gjør viss jeg ikke tåle maten.Drikke nok må jeg også gjøre, viss ikke så blir jeg svimmel, men der er jeg blitt flink, vann og litt saft gjør at jeg får i meg nok av det i løpet av dagen, nesten 2 liter. De å spise ofte har også blitt en vane, har lagt meg til en vane å ha med meg noe i veska når jeg drar bort, det ligger også knekkebrød og magerost i bilen, slik at jeg har det tigjenngelig viss de trengs.

Har lagt om hele livsstilen min, jeg spiser sunnere, er ute å går tur hver dag, resten av fam. er også med på dette.

Her forleden hadde jeg opprydding i klesskapet mit.. rydda unna forstore klær, og kasta noe og ga noe til frelsesarmen. Disse klærne skal aldri på igjen så derfor så kvitta jeg meg med de men en gang denne gangen, gjorde ikke slik jeg gjorde før nemlig la de bare til sides for jeg tenkte at jeg kansje fikk bruk for de igjen, denne gangen skal ikke de skje så da kvitta jeg meg med de med en gang. Har ikke kjøpt noe særlig nye klær enda. Må vell prøve å få kjøpt noe når sommeren kommer.

Skal i konfirmasjon i midten av mai, i fjor var festdrakta mi alt for lita, nå passer den. Men hihi det er fortsatt 14 dager igjen til konfirmasjon og 17 mai.. og de er 2 uker siden jeg prøvde den sist, hihi kansje på tide å prøve den igjen.. men morro er det i alle fall..

Under forrige blogginnlegg var det kommet et spørsmål om jeg kunne fortelle litt om denne prosessen på fohånd.. du anonym som spurte.. har prøvd å svare de litt under forrige blogg, men viss du leser litt under etikketten Livsstilsforandring.. så finner du mere om dette. Er det noe du lurer på så bare spørr så skal jeg prøve å fortelle deg mere om det. Foresten er det noen der ute som kan forklare meg hvordan jeg kan henvise til tidligere innlegg med at man kan skrive det her og så kan de som leser det bare trykke på den tittelen for å se det...

Nå er det fredag og helg.. ønsker dere alle ei GOD HELG. Kos dere og nyt dagene.

Klem fra Evelyn.. som føler at ho svever avgårde fortiden..

søndag 11. april 2010

JEG ER GODT I GANG PÅ VEIEN TIL MITT NYE LIV, MEN..

jeg savner kosen med den gode maten.

Her kommer en liten oppdatering i fra meg om hvordan det går med meg og min vei til et lettere liv. Var jo to månder i går siden opperasjonen, dagene og ukene siden har bare flydd avgårde.

Jeg er fortiden i kjempe form, føle virkelig at jeg er på rett vei og at jeg har tatt de rette avgjørelsene i forhold til at jeg tok denne opperasjonen. Av og til så lurer jeg å hvorfor jeg ikke tok denne opperasjonen tidligere,men det er nok noe med dette av man vill så gjerne klare det selv da, og ikke minst man tror at man skal klare det selv. Og når jeg nå innså at jeg ikke klarte de selv så tok de ei stund før jeg følte meg moden nok til denne opperasjonen også.

Jeg er full av beundring for de som klarer dette selv uten opperasjon, det står det virkelig respekt av. Alle dere som er innom bloggen min og som har klart dette selv.. Dere er kjempe flinke og har virkelig en viljestyrke av stål.

Jeg har nå en drøm om å klare å gå ned ca 75 kilo, nå har jeg nå små dele mål hele veien da.... men det store målet meg er komme meg ned så mange kilo og kansje litt til.

Status nå er at jeg har gått ned snart 24 kilo.. for å være helt nøyaktig 23,8 kilo, mange cm har forsvunnet fra min kropp og jeg føler meg sprekere og bedre form enn på lenge.

Jeg spiser ofte og små måltider, yoghurt, knekkebrød og litt frukt, middagen består av mye fiskeprodukter, kyllingprodukter og rent kjøtt.. karbonader / karbonadekjøttdeig spiser jeg også. Jeg tåle ikke gryteretter, potet har jeg slutta med. Alt bør lages i fra grunnen av, god gammeldags husmanskost er det beste.

Har smakt på litt forskjelig nå i påska, blandt annet litt søtt, men det tåle jeg ikke, så jeg holder meg unna. Har også litt problemer med enkelte kjøtt sorter, men viss jeg tar det med ro så går det meste bra.

Har hatt dumping et par ganger, da blir jeg skikkelig dårlig i form av oppkast, frysninger, trøtthet, vondt i maven, og jeg føle meg helt elendig, men etter noen timers søvn går det over igjen. Men jeg holder meg unna ting som kan gi meg denne dumpingen da,fordi jeg føle at det er ikke verdt det. Ellers så blir jeg trøtt viss jeg får i meg ett eller annet som jeg ikke tåle eller spise for mye. Hender titt og ofte at jeg blir trøtt, for det er en del ting jeg ikke tåle og det er ikke like enkelt hele tiden å følge med.

Jeg tar vitamintabletter hver dag ( med omega 3 ) og kalsium tabletter, nå skal jeg også ta jerntabletter noen uker fremover. Jeg har også fått en annen søvnrytme etter opperasjonen, det gjør at jeg sover mere enn før, legger meg tidligere på kveld men står opp tidlig. Men jeg sover bedre enn før da.

Må innrømme at jeg savner kosen med maten da og litt av den gamle maten jeg spiste før. Er liskom ikke den samme kosen lengre med maten, syns også at en del av det jeg spiste før har fått en annen smak. Klarer liksom ikke å kose meg på samme måten som før. Savner av og til å få spise den fete maten jeg spiste før og ikke minst sjokolade og brus. Savner kaker og kan spise de jeg vill når jeg er i selskap.

Er jo forskjell på oss som har tatt en slik opperasjon også, noen tåle alt mens noen ikke kan spise noe før en blir i dårlig form, jeg er vell en av de sistnevnte, som må passe meg hele tiden. Men slik er det nå bare.

Jeg har nå valgt og ta denne opperasjonen,og da må jeg nå også ta følgene, og skal vekta ned så må jeg forsake enkelte ting. Jeg vill bli slank og det er dette som må til, jeg har fått en sjanse til å bli slank og den sjansen griper jeg, og da får det bare være at jeg ikke kan spise alt lengre.

Jeg er i kjempe form fortiden og da får det nå bare være at jeg ikke kan spise alt. Jeg ser fremover og gleder meg til min slankere hverdag.

Koser meg med å se at vekta går nedover, jeg nyter den positive tilbakemeldinger i fra de som er rundt meg og hvor forandra jeg har blitt allerede. Jeg nyter å kjenne at humøret og livsgleden er på vei tilbake. Kort og godt jeg nyter den følelsen av at livet endelig er på rett vei.

Som dere ser av innlegget under ( tur visnesfjellet påska ) så har vi vært på fjellet i påska, hadde flere slike turer både på fjelet og ned til sjøen i påska.. været var jo så fantastisk at vi bare måtte benytte det.

Bud

Ha en flott dag alle sammen:)

Klem

søndag 14. mars 2010

JEG SYNES TING BEGYNNER Å BLI GØY.. JEG KAN TRYGT SI AT JEG HAR BEGYNT PÅ VEIEN TIL MITT NYE LIV..

Da ble de tid til å sette seg ned litt med bloggen i dag, har vært liten tid til blogging i de siste og også liten tid til å besøke dere andre, men jeg kommer sterkere tilbake etterhvert, har vært innom å lest litt hos dere andre men ikke kommentert så veldig mye. Må si at jammen er de mange flinke bloggere her inne, nye innlegg kommer frem hele tiden og jeg koser meg veldig med å lese om hva dere holder på med og hva dere skriver.

Tusen takk for mange hyggelige tibakemeldinger på min egen blogg. Setter stor pris på dere alle sammen. Jeg er også glad for at det er flere fra Grete Rode bloggen min som er innom her og legger igjen en hilsen til meg, er det flere som følger med meg fra den siden så hadde det vært gøy om dere gir lyd i fra dere.. er så koselig å vite at dere fortsatt følger med meg. Setter stor pris på alle som kommenterer bloggen min, spesielt fint er det når de står et navn under eller et nic navn ( men respekterer dere som vill være anonym også).

Som overskriften sier så syns jeg ting begynner å bli veldig gøy... jeg føler meg piggere en jeg har gjort på lenge og jeg får stadig vekk komplimanger i fra andre om at jeg ser bedre ut og at dette prosjektet vises på meg. I skrivende stund har jeg gått ned 15,5 kilo og mange cm har forsvunnet fra min store kropp, jeg føler meg lettere allerede i kroppen og klær har begynt å bli litt store og romslige.. en herlig følelse syns jeg å kjenne at klærne sitter romsligerer og at jeg blir lettere.

Jeg har fått kommet meg i gang med litt treining,har tatt opp igjen litt helsestudio trening, var på en gruppetime forrige uke og har trent iltt på egen hånd også. Jeg går tur hver dag , og når snøen forsvinner blir de tur i skog og mark som blir det jeg kommer til å satse på. Var herlig å være på en gruppetime igjen og kjenne at kroppen fungerte og at de faktisk var gøy å trene igjen. Men tar de veldig forsiktig enda og kjenner etter hva kroppen tåler og ikke. Men kjekt var de i alle fall.

Strever litt med maten enda, men ikke verre en at jeg klarer å hanskes med det, spiser hver 3 time og har små mellommåltider i mellom, i form av frukt eller noe annet lite.Går også velidg bra med drikkingen, mest vann men også litt saft innimellom. Men er fortsatt litt mat jeg ikke tåler, og går på en smell slik innimellom, da blir jeg trøtt og kvalm og må sove litt, men de går bedre og bedre for hver dag.

Jeg savner forstatt en del av maten jeg spiste tidligere, har bevisst valgt å holde meg unna en del av de jeg spiste før, for de var mye fett i det og det hvet jeg at jeg ikke tåler. Har nå også strevd litt med det at jeg har vært redd for å spise for mye, men det har kommet seg mye den siste tiden. Har i perioder skrevet opp hva jeg spiser slik at jeg ser at jeg får i meg nok næringsstoffer.

Men alt i alt så går de meste bra for øyeblikket, jeg kjenner at jeg fungerer bedre og bedre for hver dag.. nå går jeg våren og sommeren lyst i møte. Tror det skal bli gøy fremover. Og til høsten håper jeg at jeg klarer å kommet meg tilbake til jobben min.

Jeg har mye å se frem til og mye å være glad for.

Ha en flott søndagskveld alle minner venner her inne .

Klem til dere alle fra Evelyn.

onsdag 3. mars 2010

I DAG ER DE 3 UKER SIDEN JEG BLE OPPERERT. .



Dagene og ukene går fort, kan nå fortelle litt om hvorda de går på min vei til ett lettere liv.

Har brukt de 3 ukene som har gått siden opperasjonen til å komme meg inn mat rutiner og finne ut hva jeg skal spise og ikke kan spise. Og ikke minst jeg prøver hver dag og få i meg nok å drikke. En trimtur hver dag på ca en halv time prøve jeg også å få til.


Den fysiske forma er bra, har ingen smerter lengre etter opperasjonen og jeg har fått tatt stingene, ser ut som om sårene også er fine så kansje jeg for en gang skyld slipper unna betennelse i sårene. Forma blir bedre og bedre for hver dag og jeg kjenne at jeg begynne å bli moden for litt annen trim eller lengre gå turer. Får se hva jeg finner på, så lenge som at de er så mye snø som de er nå så er det ikke så mange muligheter her hjemme, har lurt litt på å prøve å ta opp igjen litt lettere trening på helsestudioet, men tenkte jeg skulle vente ei uke til de var gått 1 måned i alle fall.


Men jeg sliter veldig med maten da, prøve jo å spise hver 3 time , men det er så lite jeg får i meg at jeg også har begynt å spise litt innimellom, har prøvd meg frem på matfronten og funnet ut at de er flere ting jeg ikke kan spise, men holder jeg meg til vanlig mat som er hjemmelaget fra grunnen av eller kylling produkter så går det bra. Har kutta ut potet, og brødskive, spise stort sett bare knekkebrød og vanlig middag. Holder meg til skinke, egg og magerost på knekkebrødet, har prøvd meg frem og funnet ut av slik som leverpostei, og hvit ost ikke er det beste for min mave fortiden. Drikker mest vann, men tåler litt appelsin jucie ( 100 % ren jucie , i plastflaske . Kjøpt på rema ) utblannet i vann. Men de å få i seg nok drikke er noe som er en stor utfordring, men har blitt flinkerere enn jeg var tidligere.


I og med at jeg har hatt litt problemer med mat og drikke, så har jeg vært en del svimmel og uvel, men de to siste ukene nå har gått bedre. Spiser jeg mat jeg ikke tåler så blir jeg veldig trøtt og kan sove i flere timer etterpå. Er viktig å få i seg nok mat og drikke, de dagene jeg får til det så er jeg også i mye bedre form, ellers så holder jeg meg unna alt som er søtt og som kan gi dumping.


Men skal jeg være helt ærlig så må jeg si at de siste 3 ukene har vært tøffe, jeg har nå hele tiden vært klar over at dette ikke er noe hokkus pokkus løsning og at livet etterpå ikke bare er solskinn. Humøret varrierer mye og det er mye tanker som svirrer rundt omkring. Av og til så lurer jeg på hva jeg har gjort, og om jeg har øddelagt livet mitt,savner kosen med den gode maten, og av og til så savne jeg maten som jeg spiste før opperasjonen.


Men.. prøve å tenke positivt og se fremover, jeg kjenne at energien kommer tilbake sakte men sikkert, de har forsvunnet 13 kilo fra min kropp siden jeg begynte denne prosessen, så det går nå fremover. Så alt i alt så vill nok de positive sidene etterhvert veie opp mot de som jeg syns er trasig med dette. Og etter hvert som jeg klarer å finne igjen meg selv så blir nok det bedre etterhvert.


Akkurat nå lengter jeg bare etter våren, er lei snø og kulde. I dag begynte de å snø igjen.. er veldig fint når sola er fremme og de tiner nå en del snø, men når det begynner å sne igjen så føler at envåren er langt unna. Men det blir vell i år også.


Jeg lengter etter at de skal bli slik som på bildet over innlegget her. Ellers så vill jeg takke for mange svar her på bloggen min, kjempe koselig. Kommer stereke tilbake jeg etterhvert, har rett og slett ikke kapasitet til å være så mye innom dere andre.

Ha en flott onsdagskveld:):)

Klem til dere alle:)

mandag 22. februar 2010

DETTE VAR IKKE ENKELT ...

Photobucket

Det har vært kaldt og fint her nå i mange dager, dette bildet er tatt i fart så de e ikke de beste bildene men valgte å ta de med likevell jeg da.. kommer seg ikke så langt denne båten i alle fall.. hehe.. Men nå begynner jeg å bli lei av vinter og kulde nå vill jeg snart ha vår.

Ja nå begynner jeg på min andre uke etter opperasjonen, jammen med de går dagene fort. Jeg sliter litt med å spise nok og rett, og ikke minst og drikke nok, har blitt litt flinkerer til å drikke , men sliter med å få i meg nok mat, men håper det vill gå seg til etter hvert. Skal jo spise hver 3 time, prøve nå så godt jeg kan, men i og med at jeg spiser så lite som jeg gjør nå så blir nå kroppen også gående på sparebluss og de er nå ikke meningen da. Har vært mye svimmel og dårlig form den siste uka, men begynner å ordne seg litt nå.

Men de har vært vannskeligere enn jeg trodde å komme seg inn i opplegget, men jeg gir meg ikke , står på videre jeg, til slutt knekker jeg vell koden i hvordan jeg skal gjøre dette.

Tusen takk for alle koselige kommentarer på min blogg.. setter stor pris på dere alle .

Klem til dere alle sammen :)

tirsdag 16. februar 2010

ENDELIG ER JEG FERDIG MED OPPERASJONEN OG JEG KAN ..

starte på veien for å få en bedre livssituasjon.

Nå er de noen dager siden jeg kom hjem fra Ålesund, i morgen er de en uke siden jeg va opperert. Utrolig hvor fort denne uka har gått. Jeg kom jo til sykehuset tirsdag for ei uke siden, de var ei meget spent Evelyn som troppa opp på motagelsen, ikke minst fordi jeg var spent på hva som venta meg og hvem jeg skulle dele rom meg, viste jo om Berit da, men i tilegg så kom de ei dame til, og de var Karin , og vi fant tonen for første stund. Disse to jentene gjorde sykehus oppholdet til en kjempe opplevesle, vi lo og hadde de veldig morro den første dagen og kvelden, resten av oppholdet var vi mere dempet, men vi kunne prate sammen og ha de veldig kjekt sammen, vi trivdes godt sammen og kunne prate om de meste. Er lenge siden jeg har ledd så mye som jeg gjorde denne første dagen og om kvelden, er mange episoder som kunne vært nevnt, men navlevaskingen, de to sykepleier studentene som skulle utføre de.. lurte sikkert på hva slags gale hus dette var hehe.. vi lo og lo... er mange episoder jeg kan nevne.. men de taler vel for sitt da de lukka stilt og rolig døra til rommet vårt ( mens de ande rommene hadde dørene åpne ).. He he...


Berit, og Karin.. tusen takk for et kjempe hyggelig sykehusopphold, det var godt å ha dere der og vite de at dere brydde dere . En klem til dere begge.. en ekstra stoor klem går til Karin, tenker på deg. Jeg gleder meg til vi kan treffes igjen.

Som sagt kom jeg dit på tirsdag, var en del forundersøkelser av lege, og samtale med anestisykepleier den dag, i tilegg til at vi fikk tilldelt rom. Var godt både å få snakke med lege og få en liten samtale med anestisykepleier om hva som skulle skje dagen etter.

Jeg må innrømme at da jeg våkna dagen etter, så var jeg velidig spent men også litt redd for hele greia.. etter en dusj så var de bare å vente til de ble min tur til å gå ned på opperasjonstua, jeg var nr.2 etter Berit.. og klokka halv ellve var de endelig min tur. Nå jeg gikk nedover ble jeg både nervøs og redd, var verst syns jeg å ligge i senga utenfor opperasjonssua og vente på tur, da kom virkelig nervene. Men utrolig nok da jeg kom inn på stua og så alle pleierene der og de begynte å snakke til meg, så følte jeg roligheten deres og tryggheten komme, må berømme de som jobber der så rolig og vennlig.. fikk meg til å slappe av, og de var bra. Fikk jo full narkose så jeg huske ikke noe annet en at jeg ble lagt godt til rette på opperasjonsbordet før jeg falt i søvn, det neste jeg huske da er at jeg våkna på inntensivavdelingen.

Hadde jo litt vondt noe som er naturlig etter en slik opperasjon, fikk også litt problemer med pusten og pulsen, den ble vell høy og jeg hadde problemer med å få puste som igjen førte til litt panikk. Dette førte til at jeg måtte tillbringe noen timer mere der nede, før opperasjonen hadde vi fått på noen strømer som skulle forhindre blodpropp, de viste seg at disse var litt for stram for meg, med en gang jeg fikk av de etter en stund ble jeg bedre, pusten roa seg og pulsen gikk ned. Men de var en veldig ekkel opplevesle syns jeg. Men med så flinke pleiere som var der nede så følte jeg meg nå helt trygg, hadde nå også litt ekstra lege tillsyn der nede i tillegg. Og de var betryggende.

Så snart jeg kom meg opp på avedlinga var jeg oppe av senga og den første natta så satt jeg i en stol og sov eller gikk ute i gangen, en del luftsmerter gjorde sitt til at de ikke var så godt å ligge. Kvikk var jeg også så jeg hadde ikke helt den store roen i kroppen til å ligge helt i ro. Men litt søvn ble de nå i senga den natta også. Dagen etter gikk med på å få i seg nok veske, gå litt rundt omkring for å slippe luftsmerter og prøve å komme seg i form igjen. Den dagen fikk vi ikke spise noe, kunn drikke vann og saft.


Derfor gledet vi oss voldsomt til å få drikke suppe dagen etter, denne koppen var de vi fikk og jeg klarte ikke å drikke mere en halvparten,resten av dagen fikk vi også suppe og så måtte vi drikke en del vann i tilegg. Dagen gikk med til å slappe av og prøve å komme seg i form, jeg følte meg i veldig god form jeg da så jeg gikk en del rundt omkring i korridorene, men de var også godt å hvile innimellom. Hadde fysioterepeut innom for å snakke litt om trim og slike ting etter opperasjonen. Ernæringsfysiologen var også innom for å snakke litt med alle oss som var opperert den uken, var greit å få noen tips om hvordan kostholdet skulle være etter opperasjonen.
Dagen etter så fikk vi endelig prøve å spise litt brødskive, og gjett om de var godt å få noe å tygge på etter 2 uker på pulver + disse dagene med bare drikke og suppe. Denne dagen skulle vi også hjem, jeg gleda meg veldig til å komme hjem, drosjeturen hjem ble lang, så jeg var sliten når jeg kom hjem. Da var de godt å finne godstolen.

Hadde et fint sykehus opphold, mange flinke pleiere og folk i rundt oss, dette er utsikten fra rommet der vi lå.
Nå er jeg altså kommet hjem, formen har vært bra, men sliter litt med å få i meg nok å drikke og nok mat, men de kommer seg for hver dag som går.
Nå er jeg i alle fall klar til å begynne på mitt nye liv, de første 3 ukene har 10 kilo forsvunnet, 4 av disse den siste uka, nå blir de spennede å se hvordan de går fremover. De er nå jobben begynner, men jeg går på med friskt mot , gleder meg til fortsettelsen.
Klem til dere alle som er innom bloggen min:):)

søndag 7. februar 2010

JEG HAR SOMMERFUGLER I MAVEN...

Photobucket

Hei , alle min bloggvenner og alle andre som er innom her. Da er søndagen her og nå nærmer dagen seg for innleggelse med stormskritt, på tirsdag reiser jeg til Ålesund. Jeg er velidg spent, helidgvis så har jeg nå blitt litt kjent med Berit som skal oppereres samtidig som meg, glede meg til å treffe deg på tirsdagen.

De kribler i hele meg og jeg har nesten vondt i maven, klarer ikke å tenke på stort annet dette hele døgnet, mange tanker som går gjennom hodet mitt om dagen.

Tanker som : gjør jeg det rette, hvordan går opperasjonen..?, hvordan blir livet etterpå? osv.. jeg er spent, nervøs, glad og lei meg omenann.. følesene veksler hele tiden.. jeg får ingen ting gjort.. går bare rundt meg selv.. hehe.. på tide at jeg nå får gjort noe med dette ja..

Bare i dag og i morgen igjen nå så er de min tur også..

Ønsker min venninne lykke til som skal legges inni morgen og oppereres på tirsdag.

Ha en flott søndag alle sammen :):)

Klem

torsdag 4. februar 2010

DET NÆRMER SEG..

De siste dagene har vi hatt et utrolig flott vær, kaldt men likevell kjempe fint. Lenge siden vi har hatt så flott vinter og vintervær som vi har i år. Nedenfor viser jeg to bilder som jeg har tatt de siste dagene.


Photobucket



Photobucket

Ellers så nærmer de seg opperasjonsdagen med stomskritt nå.. ikke mange dagene igjen nå. Jeg er veldig spent på hvordan dette blir.

Jeg har jo levd på pulver de siste dagene, men de har ikke vært like enkelt, har vært sulten og mye svimmel, vondt i hodet har jeg også hatt. Skal jo drikke ganske mye når en går på en slik pulverkur, men de har jeg strevd med. Har valgt å ta et knekkebrød ( grovt ) på kveldene .. og de har hjulpet litt. Ikke hver kveld men noen få . Heldigvis ikke lenge igjen nå før jeg kan ta min siste shake. Hvet jo at de er noe som heter knekkebrød kuren også som en kan spise før en slik opperasjon, og da kan en spise noen knekkebrød for dag og litt middag ( ikke over 1000 kcal ) men siden de er pulverkuren som blir annbefalt i fra sykehuset sin side så velger jeg å prøve å følge den så langt som mulig. Er nå også litt ulogisk for meg dette at noen skal drikke shake og noen får lov å bruke denne knekkebrødkuren. Men men slik e de.

Sendte også en mail til sykeuset for å fortelle de jeg opplevde da jeg var på siste undersøkelse, og de skulle de ta opp sa hun som jeg har kontakt med.. de hadde nå foresten fått lovnad på att alle syklene de har der skulle tåle 150 kilo.. så da stemmer nå ikke de som sykepleieren sa til meg da.. men i alle fall har nå sagt i fra slik at andre som kommer etter meg skal slippe å oppleve dette.

Nå ser jeg bare fremover til neste uke, gleder meg veldig til å bli ferdig med dette. Selv om jeg gruer meg til selve opperasjonen da ( kommer tilbake til dette i en senere blogg ).

Gleder meg til våren kommer nå, er lei snø og kulde. Men nå har vi fått solen tilbake her hvor jeg bor og da føler jeg at våren nærmere seg.. forhåpentligvis så går jeg den i møte lettere til sins og til beins.. ha en flot kveld alle sammen .

Klem til dere alle :)

Ps: har hatt litt data problemer her de siste dagene, derfor veldig lite innom andre blogger.. men jeg kommer sterkere tilbake. Takk for alle koselige kommentarer, setter stor pris på dere alle .