fredag 3. juni 2011

AV OG TIL SKULLE JEG ØNSKE MEG ...

tilbake til det gamle livet mitt.. men bare av og til ...

Oii tiden og dagene flyr.. og før jeg har rukket å tenke over det så har det allerde blitt juni måned og det er over 14 dager siden jeg var innom her og skrev blogg sist. Men jeg har vært innom å lest hoss alle dere andre selv om jeg ikke har lagt igjen spor etter meg.

Tenkte jeg skulle oppdattere dere litt om min prosess for å bli en slankere og letter Evelyn og hvordan det går med meg.

Photobucket

Dette er et bilde av meg og Marie som ble tatt nå i påska da ho var hjemme en tur.. her står vi begge to i den gamle buksa jeg hadde den er i str 58/60 og jeg trengte den så absolutt. Nå kan Marie stå i det ene benet mens jeg får plass i det andre. Ganske herlig å se slike bilder. Hehe litt morro er det nå da.

Jeg har nå passert - 70 kilo, men det går veldig treigt, det er 1 år og 3 månder siden jeg ble opperert og jeg håper fortsatt at jeg skal klare å gå ned 10-15 kilo til.. vekttallet som lyser mot meg på vekta nå er noe jeg ikke har så lyst til å være på, og etter det de sier i Ålesund så må jeg nok ned såpass mye for å være på rett Bmi.

Har jo mista mange cm over hele kroppen, " rompa " er blitt mye mindre hehe og brystene ja de er det bare posene igjen av hehehe, mens jeg sliter litt med å få av meg over lårene.. går mye turer og sykler litt så jeg håper det hjelper etterhvert. Så får jeg håpe at viss jeg klare å gå ned flere kilo så forsvinner cm på rett plassen hihi...

Så litt til overskriften på mitt blogginlegg denne gangen, Av og til skulle jeg ønske meg tilbake til det gamle livet mitt... missforstå meg ikke her nå for dette er bare av og til jeg tenker dette og på enkelte områder.

Grunnen til dette er at jeg fortstt strever med mat og matinntak.. var litt bedre ei stund her og jeg følte at jeg hadde taket på dette, men det hadde jeg visst ikke likevell. Jeg sliter fortsatt med å spise nok og ikke minst tørre å spise. Av og til vokser maten i munnen på meg og jeg får den ikke ned, eller jeg kan spise noe som jeg spiste dagen før og så bli syk av det.. da med kvalme, brekninger, trøtthet, hjertebank og humørsvingninger. Da må jeg bare ta det med ro en times tid til det har gitt seg. Men jeg må innrømme det er slitsomt, det er slitsomt og ha lyst på mat og føle at du er sulten men når du skal til å spise så klare du ikke å spise likevell eller du får det ned men det kommer oppigjen. Maten smaker ikke som før, og jeg er redd for å bli syk viss jeg spise den eller for mye av den. Jeg klarer ikke å finne kosen ved å spise. Den er borte, når jeg spiser så spiser jeg bare forde det er en nødvendighet. Dette gjør meg frustrert og lei innimellom.

Humørsvinginger er en annen ting, når jeg ikke får i meg mat eller spiser mat som jeg blir syk av så kommer tårene veldig lett. Jeg blir lei meg og frustrert og alt er bare dumt. Da føle jeg meg totalt misslykket.

Så derfor overskriften, av og til er jeg så lei hele greia at jeg rett og slett ønske meg tilbake til mitt gamle liv...

Samtidig så ønske jeg ikke å bli så stor igjen, men jeg ønske å finne tilbake den gleden av å kose meg med et måltid det å kunne spise uten å tenke på at dette tåle jeg kansje ikke eller være redd for å spise. Jeg jobber med saken og håper at dette etterhvert skal løse seg. Men det er slitsomt.. velidg slitsomt.

Skarvannet

Her er et bilde fra en av turene mine.. Veien blir til mens jeg går er det vell noe som heter... og det er vell slik det er for meg nå.. jeg må stake ut min kurs og finne ut av dette så godt jeg kan.

Mye av fritiden min blir brukt til å gå tur i skog og mark, det er medesin både for kropp og sjel. Er så herlig å gå tur og kjenne at en lever og la " tankene fly ". Jeg løser mange verdens problem med å gå i skog og mark for meg selv. Men jeg er også mye ute å går sammen med min mann.. jakten på Stikk ut poster er nå i full gang og det er en fin måte å komme seg ut på.

Melen

Her er jeg på Melen det er et fjell her like ved jeg bor..ca 760 moh, og er også en Stikk ut post. Bak meg ser vi Farstad og vi ser også Sjurvarden og Stemshesten som er fjell jeg også har vært på og som jeg har skrevet om tidligere.

Jobbmessig så jobber jeg fortsatt 40 % har nok måtte redusere kravene til meg selv litt her. Og foreløpig så holder det i massevis med 2 dager på jobb. Jeg blir fort sliten og da får jeg også en slags " dumping " reaksjon omtrent slik jeg får når jeg spiser mat jeg ikke tåle.

Jobber veldig med å få med meg hodet i denne prosessen jeg er inne i.. det er vannskeli gå forstå det at det er meg selv jeg ser i speilet og det er fortsatt slik at jeg av og til må se to ganger i speiliet når jeg går forbi et som viser meg i helfigur.. stopper opp litt og lurer på om det virkelig er meg jeg ser. Jeg er ikke vant til å få den oppmerksomheten jeg får nå og det er vannskelig for meg å forstå at det virkelig er sant det folk sier til meg. Det er uvant for meg å få mye positiv oppmerksomhet.. Har nok en del å jobbe med her.

Men.. likevell jeg er glad for mitt nye liv.. og ønsker meg ikke tilbake til slik jeg var på alle punkter.. den fysiske forma er nå så bra som den aldri har vært før og jeg kjenne at nå lever jeg og det er HERLIG :):)

Meg 17 mai

Dette er meg 17 mai i år.

Ha en fin fredag og helg alle sammen. Kommer med et innlegg senere i helga over noen av de siste stikk ut postene jeg har vært på i det siste.

Klem fra Evelyn

15 kommentarer:

  1. Jeg syns du er så flink jeg!!!! Vær stolt av deg selv! :) Og det finnes ikke vondt som 100 år varer vettu :) Dette går veien, bare vent å se :)

    psssst jeg sier det like mye for meg selv hihihii

    SvarSlett
  2. Du har vært råflink, som før sagt, men skjønner at hodet henger etter..men jeg tror det vil komme på plass smått om senn;) Du må være stolt av deg selv, så får vi håpe at du finner tilbake evnen til å glede deg over et måltid.
    Nydelig bilde tatt 17.mai!!!
    Ha ei fin helg, klemmer fra meg;)

    SvarSlett
  3. Du kan virkelig være stolt av deg selv,
    er imponert over all turgåing din!
    Håper etterhvert at matinntaket vil bedre seg.
    Flotte bilder du viser:)
    Ønsker deg en fin helg, klem fra Linda

    SvarSlett
  4. Hei Evelyn , synes du er flink jeg og flott er du også . Det er synd du må slite med maten da , håper det ordner seg for deg . Jeg kan bli sånn småkvalm etter ett måltid men det går fort over , så jeg føler at jeg ikke har noe og klage på . Kiloene går nedover sakte men sikkert , så akkurat no er jeg fornøyd .Men det kan snu seg så jeg er forbered på alt . Har kontakt med andre som også har tatt den oprasjonen og mange sliter så jeg føler meg heldig . Ha en flott dag og ei fortreffelig helg . Stor klem fra meg : ).

    SvarSlett
  5. God sommer til deg,og lykke til videre..

    Mvh Wenche

    SvarSlett
  6. Du er kjempeflink, og KJEMPEFLOTT! Det er sannelig ikke lett det du har gjort, så ikke rart det er tøft innimellom. Håper ting føles lettere etter hvert, og at du igjen kan glede deg over et godt måltid!
    Er sååå imponert over deg.

    Stå på, lykke til! Du er til stor inspirasjon for oss andre!

    Klæm Pia:)

    SvarSlett
  7. Hei Evelyn!
    Så koselig å høre fra deg igjen og takk for den fine hilsen hos meg, kjempe glad for at du syns om den nye terrassen vår;-))
    Vet du hva..? Jeg er bare så imponert over deg at jeg vet ikke hvilken fot jeg skal stå på. Er det virkelig mulig!!! Kjempe dumt å høre at du strever med smaken av maten, men se på det som en overgang. Om det tar 1, 2 eller 3 år er det verdt det. Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet for deg Evelyn, du er fantastsik flink!!
    Fortsatt fin pinse, og husk å gled deg over de små ting i hverdagen, det er de det er mest av;)
    Stor klem til deg fra meg!
    Anne Karin

    SvarSlett
  8. Nesten trolig det bilde. Men likevel sant. Flott at du har klart å komme så langt på så kort tid. Forstår din frustrasjon. Jeg sliter med å komme meg ned i vekt. Det går sagte, men ned litt hver uke. Men det er bare fordi jeg er knallhard med meg selv når det gjelder hva jeg spiser. Kan ikke spise noe utenom dietten uten å legge på meg. Og det er frustrerende. Da tenker jeg mange ganger, skal jeg bare droppe det og leve resten av livet med for mange kilo å dra på. Men nei, jeg vil jo ikke det. For deg er det jo enda værre, siden du blir syk av maten. Det må jo være veldig vondt. Ønsker deg masse lykke til og ei fortsatt god pinsehelg :)

    SvarSlett
  9. Må først si at æ skulle ønske at æ kunne ta rundt deg å gi deg en kjempe klæm i trøst for at du sliter med maten og de utfordringene det medfører. Håper at du har tilbud om faglig oppfølging/veiledning, så du ikke blir syk pga. for lite mat igjen.....det skal ikke være enkelt. Ellers må æ bare si at det er helt enestående å se forandringen du har gjennomgått, da skjønner en at det virkelig skal tid til for at hode kan henge med på ei slik forvandling.
    Synes du er flott i de klærne du viser -både farge/fasong.
    Driver også med livstils omlegging-har gått på lavkarbo i et år å kiloene og cm. forsvinner sakte , men sikkert .Så mye at klæs str. må forandres til det mindre og det er artig når du får kommentarer om det.....og når en må kaste for store klær - dem skal æ ikke ha bruk for igjen!!Mitt slit for å komme ned i vekt er bare småtteri i forhold til dine problemer, skal tenke på deg hver gang æ er frustrert...å sende over masse gode tanker å gleden av et godt måltid til deg .
    Da æ begynte å slanke mæ var æ ca 88 kg- gikk ca et halvt år , før æ forstod hvor lite karbo æ egentlig kunne spise , or at det skulle gi resultater- nå har æ oversikten , så det er bare opp til mæ sjøl hvor fort dette skal gå. Vekta balanserer rundt åtti tallet , fordelt på 161 cm er det fortsatt for mye , så sakte , men sikkert vil det nok reduseres.
    Det her skulle ikke bli en kommentar om mæ sjøl, men det sier jo litt om hvor forskjellig en må jobbe for å nå det samme målet!! Stå på Evelyn - du er ei flott dame , som æ ønske å gi all mulig støtte til . Må kommentere turene og de flotte tur bildene du deler med oss -kjempe fint, går masse turer sjøl -det er herlig!

    SvarSlett
  10. Hei Evelyn, lenge siden sist!
    Jeg ser det går den riktige veien for deg, lenge siden jeg har vært her nå. Det første bildet må være en god motivasjon for deg, tenker dere hadde det gøy da dere krøp oppi? (husker jeg og søstra mi var oppi mamma si sælebukse som hun brukte før søstra mi ble født, det var litt sirkuskunster som måtte til for å få oss på plass)
    Vær stolt av deg selv! :D

    SvarSlett
  11. Heisann Evelyn! Det er akkurat det samme her som hos deg, mye som skjer og tiden flyr. Men jeg blogger og er lite på bloggbesøk, omvendt sånn sett, hi-hi! :P

    Vet du - du skal være så utrolig stolt av deg selv!! Jeg er så imponert over forvandlingen din og ja - den er stooor. Ikke rart at du selv som er midt opp i det ikke klarer å ta inn alt og at gamle vaner/tanker henger etter. Det er et morsomt bilde av deg og din datter, men den viser jo hvor mye fysisk som er borte hos deg på så kort tid. Det er nok vanlig å stagnere på vekta innimellom, men du er kjempeflink til å komme deg ut på tur. Helt enig, det er balsam for kropp og sjel. Turene hjelper deg også fysisk. Kroppen er i endring, men du bygger jo muskler også må du huske. Du er mer aktiv og bruker muskler mer og mer som ikke fikk brukt seg før. Muskler du kanskje ikke ante at du hadde, hi-hi. De skal bygges opp og som du vet - muskler veier mer enn fett. Det er nok ikke kjekt å se at vekten ikke går ned som du ønsker, men husk at alt du gjør er mot det rette målet på sikt. Du er tålmodig og flink og det er klart at man følelsesmessig både får påfyll og blir tappet mellom etappene. Stå på Evelyn, du har lov å vise følelser, ta hensyn og leve i nuet. Det du klarer akkurat nå er akkurat nok. Du skal ikke ha dårlig samvittighet for alt du ikke får gjort nå. Det tar du siden. Du skal ikke alltid være "flink jente", nå skal Evelyn ha prioritet!!! ;) Tro meg, jeg har lært min lekse og det rådet skal du ta til deg. Det gjorde jeg - omsider ;)

    Flotte turbilder og jeg tror jeg skal investere i samme type tursko som din mann. Trenger det nok til litt tyngre turer vil jeg tro. De er viktig for en god turopplevelse ja! :)

    Ha en super dag Evelyn!! Klem, Eli Kristin

    SvarSlett
  12. Jeg syns du ser kjempeflott ut som du gjør akkurat nå, og jeg syns personlig at du heller skal satse på å holde den vekten du har nå fremfor å plage deg selv med å gå ned mer. Ta heller vare på deg selv, både fysisk og psykisk, minus 70 blir lite verdt hvis du knekker.

    Og så må jeg si takk for at du forteller dette, det hjelper meg til å kjempe for å unngå samme operasjon.

    Klem

    SvarSlett
  13. Hei Evelyn :o)

    Regner med du har fullt opp du også - som de fleste av oss. Tenk som tiden har flydd - at det er over ett år siden du ble operert. Og så flink som du har vært .. jeg er sååå imponert :o)

    Har forstått det slik at det er litt vanskelig å "henge" med når vekta går ned etter en slik operasjon. Man har vært vant til å se seg selv i en bestemt "fasong" - også er man plutselig ikke det lenger .. klart det føles rart. Men du kan i alle fall være veldig stolt over deg selv.

    Litt ubehagelig at du ikke klarer å kose deg med maten - men det kommer vel - etterhvert som du har stabilisert vekten og blitt vant til den "nye" kroppen din :o) Da vil du vel også begynne å få bedre oversikt over hva du kan spise og hvor mye/ofte - uten at du bli syk eller går opp i vekt. Jeg har troen på deg jeg :o)

    Håper alt er bra med deg og dine ellers - ser det er noen uker siden dette innlegget ble skrevet. Ha ei fortsatt flott uke - klemmer!!

    SvarSlett
  14. Hei, hei!! Jeg er såå imponert over deg!! nå har jeg tatt meg selv i nakken, nå skal jeg ned!!

    hvordan går det med deg??? 3 mnd siden sist du var her inne......

    Stor klem fra XXL

    SvarSlett

Tusen takk for at du legger igjen en hilsen til meg, de e kjempe koselig. Klem :)