søndag 20. september 2009

NÅ GÅR JEG BARE Å VENTER PÅ DATO FOR OPPERASJON DEL 2.

Fant ut at jeg måtte dele dette blogg innlegget i to jeg.. ble litt vell mye å skrive på en blogg. Denne bloggen handler litt om kostholdet etter gjennomført Gastric bypass opperasjon.

Var jo ernæringsfysiolog og orrinterte på de informasjonsmøtet vi var på og jeg var også til time hos henne på madagen etterpå, noe som jeg syns var helt greit da jeg hadde noen spørsmål til henne som jeg fikk svar på.. og de er nå helt klart å tydelig de at jeg må gjøre en del forandringer i matrutiner og hva jeg spiser for å klare å få til dette. Jeg er nå veldig klar over at dette ikke er noe hokkus pokkus løsning, men jeg ser at de nok kommer til å bli større forandringer enn jeg kansje på førsten var klar over. Men det tar jeg som en utfordring og tar de hele med godt humør og positivitet. Dette skal jeg klare.


Mange tenker vell at bare man gjør magesekken mindre så spiser man mindre og så blir man tynn, men slik er det nå ikke. Hadde det vært så enkelt så hadde vell alle slankekurer fungert også. Etter en slik opperasjon så skjer de endringer i mage - tarmkanalen som gjør at man ikke klarer å spise på samme måte som tidligere,for da får man magesmerter. og kvalme. En opperasjon i mave tarmkanalen hindrer ikke at de situasjonene som er vanskelig å takle, som en normalt har løst ved å spise, ikke kommer. Det er ikke i hodet vi blir opperert men i mave - tarmkanalen.

Man må jobbe for få få dette til. Man må spise ofte og lite, endre måten man forholder seg til mat på. Kort og godt vi må endre lisvstilen.

Jeg har nå hele tiden vært klar over at oppersasjon er et hjelpe middel og at de krever endring. Jeg må jobbe for å få dette til.

Var veldig greit å få et møte med ernæringsfysiologen syns jeg.. der fikk jeg tips til hvordan jeg skal gjøre de etter opperasjonen og forberedelser før opperasjonen. Ho snakka litt om de å prøve å spise hver 3 time, eller minimum tre måltider per dag og 2 mellommåltider. Kansje bør en spise oftere også. Pass på at de e høyt protein innhold i maten jeg spiser både før og etter opperasjon. Pass på at de vi spiser har lavt fettinnhold. Begynn å jobbe med reaksjonsmønstret mitt. Jeg skal ikke spise fordi jeg er lei meg eller noe annet.

Noe vill nå gjøre seg selv ved at de e liten plass til mat... jeg må spise lite men ofte .. og spise jeg feil så kan jeg jo bli syk.. med kvalme, svette, matthet, hjerteklapp og diare. Men jeg kan vell smake på det meste men i velidg små mengder.. men så klart en vill nå helst unngå å bli syk da.

Uansett fikk masse tips i de ernæringsfysiologen sa,, og i skrive jeg har med meg hjem. Fikk tips om blandt annet : * hva skal jeg spise de første ukene etter opperasasjonen.
* Hva er lett fordøyelig kost.
*Hvordan jeg skal spise etter hvert.
*De forskjellige måltidene.
*Drikke.
* Vitamin tilskudd.

I de hele tatt jeg fikk mange tips som jeg tar med meg videre, kan ikke nevne alt her forde tar for mye plass. Men jeg gleder meg veldig til fortsettelsen på dette.

Var foresten to stykker som var der og fortalte om sine opplevelser med en opperasjon, veldig gøy og nytterikt å få høre deres erfaringer. Og jeg må si jeg var imponert over de begge, ikke til å tro at de går ant å gå ned så mye som blandt annet den ene hadde gjort.


I alle fall så går jeg en spennde tid i møte fremover.

15 kommentarer:

  1. Flott at det ordnet seg, bare hyggelig å hjelpe ;)

    Tøft gjort å være så åpen om et "personlig problem" om jeg kan kalle det det...? Det er ikke enkelt å være verken over- eller undervektig, men som du sier: man må gå inn for det for å få det til!
    Du virker jo veldig positiv til å gjøre det du kan for å nå dine mål, og jeg håper virkelig du kommer dit du ønsker! :)

    SvarSlett
  2. Kjempe spennende å lese om hvordan prosessen er Evelyn. Du kommer til å få bruk for all den gode kunnskapen du har fått via grete roede kursene. Du er jo egentlig god på dette:) Jeg tror det er lurt å være åpne om prosessen via denne bloggen. Det har jeg erfart gjennom min egen fordi det hjelper å få konkretisert hva som skjer. For som du sier vektapet skjer fortere enn hva hodet klarer å registrere. Det blir utrolig spennende å følge deg videre Evelyn!!! Jeg kjenner ei som nettopp har gjennomført sitt inngrep, hun sier hun har det bra men spiser som en mus - og det er vel det som skjer.
    Ønsker deg veldig lykke til!!

    SvarSlett
  3. Med din innstilling går nok dette bra. Flott at du er så åpen, både for deg selv og for andre. Det er spennende å følge deg på vegen - masse lykke til! Klem fra meg**

    SvarSlett
  4. Hei. Kom over bloggen din i dag.
    Spennende.
    Sliter med vekten selv. Men ikke så mye at jeg får innvilget noen operasjon. Søkte her i vår om et opphold for livstilsendring. Men til det var jeg ikke tung nok. Så da hadde jeg valget om å legge på meg mer for å få det, eller rett og slett prøve på egenhånd. Valgte selvsagt å prøve på egenhånd. Men det er tøft. Spesielt når det gjelder mat. HAr startet på treningssenter, og det går helt fint å trene der tre ganger i uka. Men å klare å spise sundt hele uka. Det er ikke alltid like lett.
    Men kanskje ved å følge deg og Brit så kan det være det går.
    Ønsker deg masse lykke til. Syns du er tøff som er så åpen om dette. Men det er sikkert viktig for flere enn deg selv.
    Ha en riktig god dag :)

    SvarSlett
  5. Takk for tilbakemeldingen på min blogg.:O)
    jeg ser du selv har din blogg med nok et tema som jeg kjenner godt til. Jeg har fått bevilget opprasj, men kan ikke pga minn sønn. Jeg trenger å fungere best mulig til en hver tid. Har kjøpt meg hund, så jeg er ute å går hver dag og trener styrke 2 ganger i uken, Spisser hver tredje time...osv osv.... ja dette kan jeg...og dette kjenner du nok til.. Tøffe tak du holder på med. La meg få følge med. Krysser fingrtene for deg. tvi tvi!! :))

    SvarSlett
  6. Tusen takk for mange gode tips inne på min blogg!

    Spennende å følge deg!

    Flott med all den oppfølgingen du forteller om. Men må tilstå at jeg sitter med en liten tanke om at hvis helsevesenet hadde kunnet hjelpe oss overvektige på samme måte, så kanskje mange hadde kommet seg ned i vekt uten operasjon. For kanskje det er den oppfølgingen og den følelsen av at noen vil hjelpe oss, vi hadde trengt! Samtaler og oppfølging av psykologer og ernæringsfysiologer, tilbud om livstilsendringskurs ol. DET er min drøm! Vi har en sånn grupper på Haukeland sykehus, men der er bare 8 plasser, og de blir som regel fylt opp av anoreksiapasienter.

    Masse lykke til videre!
    Klem ;-)

    SvarSlett
  7. Huff glemte å si at den "energien" og motivasjonen har "gått over". Du kjenner vel til problemet;-)
    Huff hadde jeg bare fått dette til!
    Klem ;-)

    SvarSlett
  8. lykke til dette klarer du...som du sier det sitter i hodet,
    Jeg har stor respekt for de som velger dette selv om jeg valgte hoppe av. Vi finner alle våre metoder . Hovedsaken er å få et bedre liv etterpå.
    Det er ingen snarveier, men det er som med svangerskap , det tar tid venne seg til å få en annen kropp. Et annet selvbilde .
    Jeg sjekker automatisk at stoler holder enda, osv.Traver inn i xl avd , har en lei tendens til å kjøpe for store klær MEn det er luksus problem hva;O) .jeg håper du ikke må vente lenge...F.

    SvarSlett
  9. hei jeg så du ikke hadde kommet inn på siden min jeg har litt problemer her også , men jeg har skifta navn av div årsaker . MEn du burde komme rett på meg nå Så kan jeg gi deg mail adr om du fremdeles vil ha den .
    For jeg har tatt av det du har pluss litt mer og er nesten ferdig med løshud prosjekt
    Flott at flere står fram uansett hvordan vi løser det å gå ned i vekt.

    SvarSlett
  10. Duverden!!!
    Du har vært flink å skrive her vennen :-)

    Ja detta blir spennende å følge med på utover.

    LYKKE TIL !!!

    klem fra meg

    SvarSlett
  11. Så kjekt at du skriver så detaljert, slik at mennesker i lignende situasjoner kan lese om det i bloggen din. Et seriøst og informativt hjelpemiddel du lager her.

    Lykke til videre. :D

    SvarSlett
  12. Så fint lesing. Jeg har en vennine som har flyttet til vestlandet og som har gjennomført den operasjonen. Treffer henne når hun er til kontroll her på østlandet, så jeg kan ikke følge henne hver dag, men det har gjort underverker både på helsen og ikke minst selvfortroendet, dumt at selvfølelsen henger sammen med vekten, men slik virker det. Jeg synes hun var en flott vennine før operasjonen også :) Men hva jeg ville si er at om også livet er tufft til tider etterpå så ser det ut til at det var verdt det, hvis man orker og tørr. Her stod det om livet så valget var kanskje ikke så vanskelig....

    SvarSlett
  13. Stå på!! Dette klarer du:-) Blir spennende å følge med fremover.. synes du virker som en positiv og ressurssterk dame, etter det jeg har lest på bloggen din.. Ønsker deg hvertfall lykket il videre:-)

    SvarSlett
  14. Det er veldig spennende å følge deg på veien, takket være bloggen din.
    Ønsker deg fortsatt lykke til- det blir nok tøft- men er sikker på at du klarer det!!

    SvarSlett
  15. Hei, spannane med livvstilsendring! Det måtte eg også til med grunna diabetes type 2. Har ei datter som er ernæringsfysiolog, så eg treng ikkje meir enn sende ein eme om eg treng kosthaldsråd. Ho åtvara meg forresten i fleire år om at eg stod i fare for å få diabetes, så ho skal ikkje ha skulda for at sjukdommen slo ut. Har gått ned det eg treng for å halde meg frisk, har fått lov til å kutte ut tablettar i ein prøveperiode på tre mnd. - og veit at det er opp til meg sjølv om eg skal halde meg fri for medisinar nokre år framover. Ønskjer deg lukke til med prosjektet ditt og legg meg til som følgjar så eg får heie deg vidare framover.

    SvarSlett

Tusen takk for at du legger igjen en hilsen til meg, de e kjempe koselig. Klem :)