HEI :) :)

 

Hei igjen alle sammen :) :) 

Først av alt, tusen takk for alle tilbakemeldinger her inne, på facebook og via meldinger og når jeg treffer noen som leser bloggen min, koselig at så mange føler meg . Klem til dere alle :) :) 

Da er vi godt igang med hverdagen igjen her.. i dag var det et nydelig vær her. Så jeg tok med meg Pia og gikk en liten tur rundt Elnestangen som ligg like ved her vi bor. Trenger ikke å sette meg i bil for å komme dit.. er bare å gå ut av døra og gå nedover så er jeg der. Må si jeg er veldig heldig som har så flott turterreng i rundt meg.. like over huset her jeg bor så går det flere godt merket tur stier og veien til fjellet er kort. Og går jeg andre veien nedover så kommer jeg til Elnestangen og sjøen.. så her er det bare å velge seg hvilken vei en skal gå, de dagene forma er slik at en føle for å gå en tur. 

Prøver å gå en tur hver dag, ikke alltid turen er lang. Men det viktigste er å komme seg ut. 

Har nå som sagt flotte turmuligheter her hvor jeg bor..fjellene er mange, men dessverre så klare jeg ikke å gå så mye i høyden fortiden. Kroppen sier rett og slett stopp, men jeg koser meg med korte turer etter flatt / litt kupert terreng. 

Fotoapparatet skulle vell egentlig vært med i dag, men mobilkamera får duge. Været i dag var nydelig og det var mange fine motiv å se rundt omkring. 

Under her så speiler Jendemsfjellet seg i sjøen, som dere ser lite snø akkurat her. For meg kan snøen holde seg borte. Jeg er ikke glad i å gå på ski og oppsøker heller sjøen og plasser der det er mindre snø. 

Bildet under her viser begynnelsen på veien og Jendemsfjellet langt der borte. En kjempe fin tur sti dette :) :)

Som jeg skrev i forrige innlegg så har jeg klart å legge på meg 30 kilo det siste 1 -2 årene, kiloer som bare kom snikende på uten at jeg egentlig ville legge merke til det. Nå er 22,5 kilo forsvunnet av det, begynte nå med dette prosjektet å komme meg ned igjen i slutten av juli 2014 og nå skriver vi Januar 2015 så jeg er nå i gang, skal på kontroll og 5 års gruppe i Ålesund i slutten av mars måned og håper at noen kilo til er forsvunnet innen den tid.

Men det krever knallhard jobbing hele veien, det gjør seg ikke av seg selv fordi om jeg er slanke operert jeg må hele tiden jobbe med å få i meg riktig mat i passende mengder, og spiser jeg feil og for mye over tid er kiloene der igjen. Eller jeg står bom fast på vekta. Jeg må hele tiden være bevisst mine valg og tenke over hva jeg spiser.

Enkelte dager er jeg dritt lei og har lyst å spise alt jeg kommer over, og av og til faller jeg for fristelsen og putte ting i munnen som jeg ikke skal spise, men heldigvis så har det nå blitt sjeldnere og sjeldnere igjen. Kjenner at maven krever mindre mat igjen og det er godt. Men jeg vet også at veien er kort tilbake til der jeg var i Juli 2014.

Skrev vell også noe om det at det var mye som skjedde i den perioden jeg la på meg, enkelte reagerer med å la være å spise når ting går i mot eller når noe skjer med de i rundt seg, jeg reagerer motsatt, som sikkert mange med meg gjør. Jeg spiser, trøstespiser for å se om det kan hjelpe, selv om jeg vet at det ikke gjør det. Ting forsvinner ikke av at man spiser. Ikke føler man seg noe bedre heller, tvert i mot....

Men jeg jobber mot målet sakte med sikkert, og til slutt kommer jeg vell også i mål.

Er spent på tiden fremover på mange ting, kommer nok til å skrive om det her inne også.

Ha en fin dag videre folkens :) :)

Klem :)

LITT OM LIVET ETTER SLANKEOPPERASJONEN .

 Begynner denne bloggen med to bilder fra turen vi var på i dag. Her hvor jeg bor så er det mye snø, men trekker vi ut mot storhavet er det mindre snø. Trenger ikke kjøre så langt for å komme ut mot storhavet og det valgte vi å gjøre i dag. Vi er ikke så veldig glad i snøen så da er det kjekt å kunne trekke ut dit litt.. idag blåste det i tillegg litt og ute på hustadvika var det stor sjø i dag. Sjøen hadde begynt å roe seg litt da vi kom hit. Men det var en frisk og fin tur. Er så herlig å gå langs sjøen og bare kjenne den gode og friske sjø lufta.

Men så litt tilbake til overskriften.. Litt om livet etter slankeoperasjonen. Nå i februar måned blir det 5 år siden jeg ble operert ved Ålesund sykehus, jammen med det har tiden gått fort. Jeg angre fortsatt ikke på min beslutning om å ta denne operasjonen, jeg har vært heldig kun problemer med mat og dumping, ellers har jeg ikke hatt noe komplikasjoner. Flere jeg kjenner har hatt komplikasjoner i etterkant av denne operasjonen, men så langt har jeg sluppet unna dette. Håper det fortsetter slik. 

De tre første årene etter operasjonen gikk det bra med å holde vekten, men etter hvert begynte jeg å skli litt ut. Uten at jeg selv egentlig merka så mye av det. Eller kan vell heller si at jeg lukka øynene og ikke ville merke så mye av det. Livet var i perioder litt tøft, det var mye som skjedde i rundt meg og jeg fikk ikke tid til å tenke så mye på meg selv. Jeg måtte også roe meg ned med trim og finne alternative måter å trene på. Sakte med sikkert begynte kiloene å komme på igjen. En liten utskeielse her og en der.. ble til slutt til mange og jeg vente etter hvert maven min til å spise mer og feil mat. Dumping hadde jeg, men jeg lært etterhvert hvordan jeg kunne spise og unngå en del av dette. Større klær hadde jeg liggende, selv om det ikke var så mange størrelser jeg måtte opp så måtte jeg bare finne frem klær i litt større størrelser. Men jeg nekta og se og innse hva som holdt på å skje.  

Var som sagt mye som skjedde denne perioden og selv om det ikke er noe unnskyldning så glemte jeg rett og slett og tenke på meg selv og ta meg tid til å tenke over hva jeg holdt på med. Jeg kjente jo at jeg ble tyngre for kroppen reagerte med at jeg fikk mer smerter i føttene og ryggen. Jeg var også konstant sliten.. alt var et ork. 

I juni 2014 var jeg på en meget forsinket 4 års kontroll i ålesund , og gikk på vekta der og da viste den igjen et tall jeg sa jeg aldri mer skulle se. Da fikk jeg opp øynene.. eller rettere sagt jeg fikk sjokk. i løpet av de to siste årene hadde 30 kilo sneket seg på igjen og da kjente jeg at panikken begynte å ta meg. Likevel så måtte jeg bruke ca 3 uker på å snu hodet mitt og komme meg inn på rett spor igjen. Da jeg dro i fra Ålesund hadde jeg fått avtale om en ekstra kontroll i Ålesund i november måned. Jeg hadde nå hatt vekt hjemme også som jeg hadde gått på,, men det var akkurat som om jeg ikke ville innrømme for meg selv hva som holdt på å skje. 

Men mest av alt var jeg nok veldig skuffa over meg selv, som ikke klarte dette når alle andre klare. Og jeg bestemte meg for at ikke f... om jeg skulle legge på meg alt igjen. Jeg skulle vise alle at dette kunne jeg klare. 

Men i alle fall.. da alvoret gikk opp for meg og jeg var klar for å ta tak i dette måtte jeg begynne å se på hva jeg hadde spist  og hva jeg hadde gjort feil. Jeg så litt på hva jeg spiste og fant ut at det var helt feil.. blandingsprodukter, brus, poetgull, brødskive, sjokolade og is.. rett og slett helt feil. Disse ble nå bytta ut med. Knekkebrød ( hjemmelaga ), protein rik mat, som rent kjøtt, fisk og egg og sukker fri yoghurt. La også inn korte gå turer hver dag. 

Resultatet lot ikke vente på seg og kiloene begynte smått om senn å gå av igjen, men det var et slit å komme seg inn på rett spor igjen , og det krevde mye av meg. Men jeg klarte det. Starter dagen med knekkebrød og egg og fortsetter med God morgen yoghurt zero og rent kjøtt / fisk / fiskemat til middag og knekkebrød på kvelden viss det er behov for det. Litt frukt spiser jeg å. Brusen er bytta ut med vann og saft ( sukkerfri ) . Potetgullet er bytta ut med saltstenger og litt bacongull ( kosemat ) 

Jeg kan spise brødskive av og til, pizza og slike ting også. Brus kan jeg ta et glass av og da er det nok. Vin og alkohol kan jeg også drikke. Men alt dette er kos. Til hverdags er det knekkebrød og proteinrik mat som gjelder. 

Dette har gjort sitt til at fra først på august og til nå har over 20 kilo forsvunnet. Har innimellom stått stille, men vekta har krøpet nedover sakte men sikkert igjen nå gjenstår ca 8 kilo før jeg er tilbake dit jeg var før jeg la på meg. Og de kiloene vill jeg nok slite litt med. Men jeg gir meg ikke de skal av de også. 

Nå må jeg legge til at sykdommen jeg har ikke gjør dette noe lettere, føttene mine er veldig tunge og de vill ikke minske så mye mer en det de allerede har gjort. Og å komme ned på det som Ålesund mene jeg skal være i Bmi er ikke oppnåelig i det hele tatt. Men sykdommen er ikke noe unnskyldning for å legge på seg. Det er helt og holdent min feil. 

Det jeg vill frem til med dette er at det og ta en operasjon ikke er noe annet en et hjelpemiddel for å komme seg ned i vekt. Jobben må en gjøre selv og en kan legge på seg etter en slik operasjon. 

Jeg er stolt over at jeg klarte å snu dette og stoppe det før de siste kiloene kom på, hadde jeg ikke fått meg den aha opplevelsen jeg fikk i Ålesund sist på juni så er jeg redd for at vekta kunne gått opp med enda mer. Men heldigvis så klarte jeg med god hjelp å stoppe det. Det er jeg glad for nå. 

Nå begynner jeg å føle at ting roe seg litt og jeg føle meg bedre med meg selv, men jeg må hele tiden være ops på hva jeg spiser og hvordan jeg legger opp dagen min. 

Men med god hjelp av min samboer og min nye turvenninne hunden Pia så går dette kjempe bra. 

Akkurat nå så er jeg veldig glad for at jeg klarte å snu det og ikke minst stolt av meg selv. 

Ble kansje litt mye dette men jeg ville så gjerne fortelle dere som leser bloggen min at selv om en har tatt en slankeopperasjon så betyr ikke det at en kan slappe av og spise hva som helst eller gå tilbake til sitt gamle liv. Man må hele tiden tenke over hva man spise og hvordan man gjør ting. En varig livsstilforandring er nødvendig for å få til dette.  

Heldigvis så klarte jeg å snu før det var forsent, det har vært en kamp og det vill fortsatt være en kamp, men jeg er på vei og kommer nok i mål til slutt selv om jeg må bruke litt lengre tid en mange andre. 

Dette får være nok om dette for denne gang. Legger ved noen bilder. Dere som er på facebook har sett de før.. men legger de like vell ut igjen. 

Det øverste bildet her viser meg i juli måned, ute på tur. Her vises det tydelig at jeg har lagt på meg mange kilo, det andre bildet som er like ved er tatt nå i slutten av november og viser at her har jeg blitt noen kilo lettere.

Bildet under viser bildet fra 5 år siden og meg nå i Januar.. på det bildet som er tatt nå  i Januar er jeg 62 kilo lettere en det jeg var i februar for 5 år siden. Og 22 kilo ca lettere en det jeg var i høst. SÅ det går nedover igjen.

Klem fra Evelyn :) :)